Bitten Nordrik peker i sin forskningsrapport Bjørnen sover på en lav organisasjonsgrad og en fiendtlig innstilling fra arbeidslivsorganisasjoner i IKT-næringen. Under halvparten av bedriftene i næringen er organisert på arbeidsgiversiden. Nordrik mener dette skyldes en frykt for at arbeidstagerne da også vil organisere seg.
Les også:
- [08.06.2006] Ser ikke vitsen med organisering
- [02.06.2006] IT-bedrifter har alt å vinne på organisering
- [01.06.2006] IT-ledere misliker fagorganiserte
Per Morten Hoff mener det står enda dårligere stilt med IKT-bransjen som samlet sett har en organisasjonsgrad på under ti prosent.
– Men organisasjonene får skylde seg selv, sier han i en kommentar til digi.no.
Han mener de gamle arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene ble skapt i en tid da arbeidslivet var preget av tøffe konflikter – og at organisasjonene er bygget for konflikt.
Men det moderne arbeidslivet krever helt andre regler.
– I det moderne arbeidslivet, og særlig i kunnskapsnæringer, må organisasjonene være bygget for samarbeid for å overleve. De gamle strukturene i næringslivet passer rett og slett ikke inn i den moderne kunnskapsnæringen. Det er derfor på ingen måte oppsiktsvekkende at organisasjonsgraden er så lav, sier Per Morten Hoff.
Hoff mener at de gamle organisasjonene i arbeidslivet ennå ikke har klart å omstille seg.
– Disse organisasjonene ble skapt på en tid da det bokstavelig talt var harde fronter i arbeidslivet. Organisasjonsstrukturen og arbeidsformene til disse organisasjonene er bygget opp rundt konflikt.
Han mener at dersom bedriften ønske å organisere seg må de oppleve at medlemskapet gir en merverdi. Da nytter det ikke å ha en innstilling om at det ikke er oss det er noe galt med. Dette er noe av det IKT-Norge vil framover jobbe for mot ledelsen, understreker han.
Hoff peker på at skillene mellom ansatt og eier/leder er mindre i kunnskapsbedrifter. Da må også organisasjonene tilpasse seg dette.
– IKT-Norge jobber blant annet mye for å fremme ansattes medeierskap i egen arbeidsplass. Det er et faktum at de ansattes makt er større i en kunnskapsbedrift – da nytter det ikke å komme trekkende med tilbud om 3,5 prosent flatt tillegg for alle ansatte. Vi har opplevd skepsis fra de gamle organisasjonene mot medeierskap, trolig fordi dette truer de gamle strukturene og symbiosen som disse organisasjonene er en del av, sier Hoff.
Han mener det er oppsiktsvekkende at selv under nedturen i IKT-næringen for noen år tilbake klarte ikke de gamle organisasjonene å tiltrekke seg særlig flere medlemmer.
Det har vært forsøkt med ulike former for skrekkpropaganda og partene i arbeidslivet har forsøkt å stigmatisere hele næringen, som useriøs, fordi man ikke er en del av den gamle strukturen i arbeidslivet.
Det er på tide at man nå tar inn over seg at strukturen i næringslivet har endret seg. Organisasjonsgraden går dessuten generelt ned, og særlig yngre mennesker ser på organisering og tariffavtaler som en anakronisme.
– Dette ikke er noe angrep på arbeidstagernes organisasjoner eller rett til å organisere seg. Snarere en oppfordring til organisasjonene på begge sider om fornying, understreker Hoff.
