Tirsdag i forrige uke ble et av verdens mest populære nettsteder for å finne piratkopiert innhold, Pirate Bay, stengt etter et raid gjennomført av svensk politi. En av bakmennene bak Pirate Bay skal ha hevdet at 300 000 nordmenn er innom Pirate Bay hver dag.
Les også:
- [23.06.2006] Kontantkort lar unge betale på nett
- [21.06.2006] USA-trusler før svensk razzia mot fildelere
- [19.06.2006] Skal ha avslørt store norske fildelere
- [06.06.2006] Angrep mot nettstedet til Sveriges regjering
- [06.06.2006] Pirate Bay flyttet og åpnet igjen etter raid
- [02.06.2006] Hevnaksjon mot svensk politinettsted
- [02.06.2006] Svensk strid om Pirate Bay-stengningen
- [31.05.2006] Svensk nettrafikk stupte etter razzia
IFPI-sjef Marte Thorsby har tidligere uttalt til digi.no at det i år vil komme aksjoner. Raidet mot nettstedet Pirate Bay har åpenbart fått fart på sakene.
De norske bransjeorganisasjonene for musikk og film, IFPI og MPAA varsler nå at de vil systematisk sanke etterretningsinformasjon fra nettet, for å bruke den til søksmål og anmeldelser mot fildelere i Norge.
Ifølge Aftenposten har både IFPI og MPAA engasjert advokatfirmaet Simonsen til å koordinere innsatsen for begge de to bransjene.
Deres agenter opptrer skjult ute på fildelingsnettverkene og kartlegger aktivitetene til norske brukere. De logger IP-adresser, brukernavn og hva den enkelte har på sin PC.
Advokatselskapet skal også prøvenedlaste enkelte filer fra brukere for å dokumentere overfor politi og domstoler at det er snakk om faktiske filmer og musikk, og ikke bare filnavn.
Datatilsynet er svært kritisk til advokatfirmaet Simonsens aktivitet, og mener bestemt det er overvåking i forhold til det Simonsen selv definerer som «tilstedeværelse», skriver Aftenposten.
Overvåkingen informerer ikke bransjerepresentantene om hva de registrerer om deg. Dette kommer i konflikt med personopplysningsloven på en rekke punkter. Her dreier det seg om overvåking av en rekke personlige opplysninger, mener Datatilsynet.
Selv om advokatfirmaet ikke har tilgang til identiteten bak hver enkelt IP-adresse, mener Datatilsynet at forbrukerne etterlater en masse spor som kan identifisere dem, som e-postadresse g brukernavn.
