ANALYSER

Dette er Oracles store veddemål

Børskursen har stått stille i tre år, og 20 milliarder dollar er gått til oppkjøp. Her forklarer vi Oracles store veddemål.

13. juni 2006 - 13:05

Oracle har brukt 20 milliarder dollar på å kjøpe opp over 20 programvareselskap de siste årene.

PeopleSoft kostet 11,1 milliarder dollar, Siebel 6,1 milliarder. Toppsjef Larry Ellison har uttalt at han ser for seg at Oracle skal være pådriver for konsolidering nå som programvarebransjen er i ferd med å vokse opp og modnes.

Foreløpig har ikke alle oppkjøpene betalt seg i form av aksjens verdsettelse på børsen. Kursen har stått på stedet hvil de siste tre årene, selv om selskapets årlige omsetning har økt med mer enn femti prosent siden den gang.

Oracles oppkjøpsstrategi er veldig aggressiv, og for utestående kan det være vanskelig å få tak på hvorfor de går frem slik de gjør.

– Vi forsto ikke Oracles strategi, sier Tom Heningan, sjef for drift i Swiss Army Brands til Mercury News.

Selskapet byttet over til SAP fra systemet J.D. Edwards leverte før de ble kjøpt av Peoplesoft, som igjen ble kjøpt av Oracle.

Oracles plan

Swiss Army Brands var ikke alene om å ha problemer med å forstå Oracle. Kunder, partnere, konkurrenter og aksjeanalytikere har alle hatt problemer med å innse hva som ligger til grunn for Oracles aggressive oppkjøpsstrategi.

digi.no har derfor tatt en gjennomgang av Oracles oppkjøpsstrategi med Harald Løvvik, markedsdirektør i Oracle Norge.

Det ligger en plan bak, forklarer Løvvik. Oracle gjør et stort veddemål om fremtiden innen programvarebransjen. Det dreier seg om plattformer og økosystemer.

Etter Løvviks oppfatning har programvareselskap som leverer en plattform kunder og partnere kan bygge videre på, et stort konkurransefortrinn i forhold til sine konkurrenter. Microsoft ble i stand til å dominere markedet for klientprogramvare fordi de hadde Windows, operativsystemet (nesten) alle programmene kjørte på. Tilsvarende hadde Oracle (og det har de fremdeles) et fortrinn i sin plattform, databasen. Selv om verden har forandret seg en del de siste årene, er det fortsatt slik at mange først tar et strategisk valg av databaseleverandør, og at det så danner grunnlag for applikasjonsvalget etterpå.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

Nå er dette i ferd med å endres og da går spillet over i en ny fase. Nå er det ikke bare plattformen som står i fokus, men hele økosystemet rundt. Det er her Oracle gjør sitt store veddemål når de nå satser for fullt på tjenesteorientert arkitektur («service oriented architecture» eller SOA) og på å bli den dominerende leverandøren av et slikt økosystem i konkurranse med IBM, SAP og Microsoft. Andre aktører blir for små til å kunne levere dette, selv om det forventes at et åpen kildekodemiljø vil vokse frem.

– Nå er det strategiske valget SOA-infrastrukturen på samme måte som databasevalget var det før, sier Løvvik.

Suiter og best-of-breed

Løvvik trekker frem at det er tre forskjellige stadier innen enterprise-løsninger for bedriftsmarkedet.

Først var det best-of-breed tankegangen som rådet grunnen. Da skulle man kjøpe de enkelte systemene som var best i sin kategori.

– Hvis man tenker 10 til 15 år tilbake var måten å bygge organisasjoner på å kjøpe best-of-breed og så integrere, men det var for dårlig og løsningene ble dyre og lite fleksible, sier Løvvik.

Deretter skiftet fokuset over på suiter, eller samlepakker med programvare. Alt skulle komme fra én leverandør, som tok totalansvaret for at kunden fikk den programvarefunksjonaliteten de skulle ha. Deretter var det opp til kunden og konsulenter å tilpasse løsningene.

– Problemstillingen ble da flyttet fra å være et integrasjonsproblem til et bli et tilpassningsproblem, sier Løvvik.

Nå tror Oracle på at fremtiden ligger i en kombinasjon av de to tidligere rådende oppfattningene.

– Vi skal kombinere suite-tankegangen med best-of-breed ved hjelp av SOA.

Service Oritented Architecture

SOA er en forkortelse for Service Oriented Architecture. Kort fortalt er det en forretningsorientert tilnærming til programvarearkitektur som støtter opp under forretningsdriften ved hjelp av koblede gjentagende forretningsoppgaver. Disse oppgavene kalles tjenester og består av selvstendige gjenbrukbare programvaremoduler med definerte grensesnitt, noe som gjør dem i stand til å kobles sammen samtidig som de er uavhengig av plattformene de kjøres på.

Der en database kan regnes for å være en plattform, så er SOA mer et økosystem der forskjellige moduler spiller sammen. Fordi dette er et omfattende rammeverk å levere, er det bare de store gigantene innen programvare som er i stand til å levere. Oracle satser alt på å komme ut i front blant disse, og det er det oppkjøpene skal sikre.

Tre typer oppkjøp

Oracles oppkjøpsstrategi kan ifølge Løvvik deles opp i tre typer oppkjøp, hvorav den ene typen var et engangstilfelle:

  1. Kjøp av SOA-infrastruktur
  2. Kjøp av selskaper med en ledende posisjon i en vertikal nisje
  3. Kjøp av økt økosystem (flere kunder)

– Vi trenger å få på plass de beste bransjeløsningene, da må vi ha en SOA-infrastruktur. Oracle satser på SOA i bunn, og så skal vi kjøpe de beste industriløsningene og integrere dem i økosystemet.

Infrastrukturkjøpene integreres fortløpende inn i Oracles SOA-infrastruktur, mens prosessen for de oppkjøpte nisjeaktørene innen forskjellige industrivertikaler er litt annerledes. Det tar tid å videreutvikle og gjøre store endringer på forretningskritisk enterprise-programvare. Bedriftskundene har investert store beløp og mye tid på slike systemer, og de kan ikke endres for mye uten at det får store konsekvenser. Derfor må programmene justeres gradvis. Oracle deler prosessen opp i flere stadier.

– I første omgang pakker vi applikasjonen i det vi kaller en SOA-wrapping.

Det går ut på å bygge opp et lag med grensesnitt på utsiden av den monolittiske applikasjonen. Det blir ikke like elegant som en ordentlig SOA-løsning, men det sørger for at systemet kan integreres på relativt kort tid.

– Nye versjoner skrives ikke i en monolittisk arkitektur, men lages mer modulært og SOA-fiseres.

Dette gjør at Oracle raskt kan integrere nye oppkjøp, uten at de må forhaste seg i utviklingen for å få løsningene på plass. Fordi kundene har gjort en langsiktig investering i sine ERP-løsninger, så vil det ofte koste for mye å bytte helt om på system, sammenlignet med å være med på et evolusjonært utviklingsløp på vei til en SOA-arkitektur.

Sistnevnte oppkjøpstype var kjøpet av Peoplesoft og J.D. Edwards. Med det kjøpet har Oracle fått den størrelsen de trengte og kan konsentrere seg om å få på plass infrastrukturen og nisjeselskapene. De sto oppe i den samme SOA-overgangen, så timingen var perfekt for Oracle.

Fremtidige økosystem

Når en applikasjon blir tilpasset for et SOA-økosystem, så er det ingen ting i veien for at det samme systemet kan brukes i andre SOA-baserte økosystemer. Veien dit er nok allikevel litt lengre.

– Ønsket er en fleksibel plug'n'play-mellomvare hvor man kan plugge inn der hvor det trengs spesialløsninger eller fagapplikasjoner.

Selv om det ønsket er opplagt sett fra kundenes side, så har både Oracle og konkurrentene en historikk som ikke er helt i tråd med tankene de nå har om SOA.

– Kongene av monolittiske applikasjoner er Oracle, SAP og Microsoft. Alle har til hensikt å rydde litt opp, men hvem tør å åpne sitt raskest, spør Løvvik retorisk.

Løvvik mener at det må gjøres hvis de ikke skal gå i samme felle som da IBM introduserte en ny buss-arkitektur til PC-en som de kalte Microchannel. Den var teknologisk overlegen, men ble valgt bort fordi den var IBMs proprietære eiendom. Den fella kan fort fange leverandørene av SOA-økosystemer også, hvis de blir for ivrige etter å oppnå proprietære fordeler.

Stagnert børskurs

Oracles kjerneprodukt, databasen, har stagnert og vokser ikke lenger raskt nok for Ellison eller markedet. Ser man bort fra oppkjøpene, så vokste Oracle bare med 5,6 prosent i fjor. Veksten kommer fra oppkjøpene de har gjennomført. Selskapet omsetter nå for 14 milliarder dollar i året og er med det verdens nest største programvareselskap, etter Microsoft. Det er ikke nok for Ellison. Han vil bli størst.

– Hans ambisjon i livet er å bringe Oracle i en posisjon som det største programvareselskapet. Vi er i dag nummer en på databaser og vi skal bli nummer en også på applikasjonsservere og applikasjoner, sier Løvvik.

Oracle har 48,6 prosent av databasemarkedet, mens IBM er nummer to med 22 prosent. Verdens største programvareselskap, Microsoft har 15 prosent. Hvor stor andel MySQL og andre åpen kildekode-databaser har, kommer ikke frem i Gartners rapport. De utgjør ikke like store omsetningsbeløp, men har rask fremvekst i antall installasjoner.

Selskapets nestsjef, Charles Philips, har tidligere uttalt at han ser for seg at applikasjoner en dag vil stå for en større andel av selskapets inntekter enn databasen. Da må Oracle først komme opp på nivå med SAP på applikasjonssiden.

– Vi er nummer to etter SAP på applikasjoner. Forholdet var tidligere 4 til 1 til SAPs fordel, men nå er forholdet 2 til 1, sier Løvvik.

Wall Street-analytikerne er ikke så begeistret for den lave organiske veksten i Oracle, men selskapets evne til å raskt integrere oppkjøp og kutte kostnadene etterpå, imponerer.

– Vi har sagt at umiddelbar klarhet er det beste for alle. Vi tar beslutningene innen de ti første dagene. Når vi nå har gjort dette omtrent 23 ganger, så vi kan rutinen, sier Philips til Mercury News.

Beslutningene han snakker om, er hvem som skal rapportere til hvem, hvilke produkter som beholdes eller kuttes og hvilke jobber som forsvinner etter fusjonene. Det er ikke tomme ord.

Ti dager etter kjøpet av CRM-leverandøren Siebel, ble det varslet om 2.200 oppsigelser totalt i Oracle og Siebel.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Hvordan lage en stillingsannonse på Tekjobb?
Les mer
Hvordan lage en stillingsannonse på Tekjobb?
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra