Statens Kartverk og Meteorologisk Institutt er blant de offentlige aktørene som har tatt seg godt betalt for kartdata og statistikker.
Dette blir det snart slutt på med det nye EU-direktivet som ble vedtatt i fjor og som Norge har besluttet å følge.
Alt av såkalt miljøinformasjon som vær, vannstand, luft og oversikt over naturressurser skal være gratis tilgengelige offentlige dataressurser. I tillegg skal også innhold til kulturprodukter som film, museumsamlinger, arkiver, radio, musikk og bøker blir gratis.
Det såkalte PSI-direktivet – eller viderebruksdirektivet på norsk – slår fast at offentlig informasjon skal være gratis eller basert på marginalkostnader for produksjon av informasjonen.
Direktivet innebærer også at nasjonal lovgivning må tilpasses. 9. mars i år vedtok Stortinget en endring av offentlighetsloven, som gir grunnlag for enklere og rimeligere tilgang til offentlig eid innhold.
– Tilgangen til informasjon skal være transparent og ikke-diskriminerende, for å sikre gjenbruk og videreforedling av informasjon, forteller Gjermund Lanestedt i eContentplus til digi.no. Han er den nasjonale kontakten mot EU for tilgjengeliggjøring av norsk offentlig digitalt innhold.
En av oppgavene til Lanestedt skal være å hjelpe kommersielle aktører som i dag kan ha problemer med å lage tjenester ut fra vanskelig tilgjengelig og kostbar offentlig data. Når data blir gratis og digitalisert, blir det lettere for disse aktørene å skape andre verdiøkende tjenester som de kan søke EU om støtte til å utvikle.
– Generelt er denne type informasjon underutnyttet i Europa. I USA er man tradisjonelt langt flinkere til å legge til rette for privat verdiskapning på basis av offentlig tilgjengelig informasjon, framholder Lanestedt.
Han mener Norge likevel har kommet langt i digitalisering- og tilgjengeliggjøring av offentlig data allerede, og nevner Nasjonalbiblioteket som et godt eksempel.
Flere titalls tusen fotografier, filmer og dokumenter er allerede digitalisert. Men det er fortsatt mye som gjenstår i forhold til at alt skal digitaliseres og tagges for å gjøre det gjenfinnbart. I tillegg må det avklares regler for rettighetsforvaltning og hva som er av privat innhold.
En av oppgavene med det nye EU-direktivet blir å finne felles standard for metadata og søkemotor land imellom for at all informasjon skal være lett tilgjengelig.
EU-direktivet må uansett tilpasses medlemslandenes lovverk og nasjonale ressurser, og skal evalueres i 2008.
Lanestedt nevner Forsvaret og Telenor som store aktører som er avhengig av offentlig data for igjen å utvikle verdiøkende tjenester mot næringsliv eller privatpersoner.
Tap av inntekter for for eksempel Statens Kartverk skal ifølge Lanestedt allerede i årets statsbudsjett være delvis kompensert av Staten.
Under EUs innholdsprogram eContentplus etableres nå et nettverk – ePSIPlus – av aktører som skal bidra til en harmonisert implementering av PSI-direktivet i deltakerlandene, dele kunnskap og erfaringer, identifisere utfordringer og bidra til felles løsninger.
I Norge er det Fornyings- og administrasjonsdepartementet som deltar i nettverket, som ansvarlig departement for overvåking av den norske implementeringen av direktivet.
Innholde ble allerede presentert av tidligere moderniseringsminister Morten Andreas Meyer i den nye eNorge-planen i fjor sommer. Et av de viktigste punktene i planen var nettopp prising av offentlige data som kartinformasjon og statistikk og innhold av kulturprodukter.
