I november 2001 vedtok Europarådet en konvensjon om kyberkriminalitet – Convention on Cybercrime – for å tilby medlemslandene en felles juridisk mal i kampen mot alt fra datainnbrudd og -virus, til datasvindel, barneporno og piratkopiering.
Konvensjonen er underskrevet av nærmere 40 land, og ratifisert av 15 europeiske land, blant dem Danmark, Frankrike og Norge.
Fredag vedtok senatet i USA etter en langvarig debatt å ratifisere avtalen. USA har observatørstatus i Europa-rådet, uten stemmerett. Vedtaket i senatet kom på bakgrunn av en appell fra president George W. Bush for nærmere tre år siden, og trosser en innvendinger fra personvernhold, blant dem EFF (Electronic Frontier Foundation) og EPIC (Electronic Privacy Information Center).
Gjennom organisasjoner som Business Software Alliance (BSA) og Cyber Security Industry Alliance, har programvarebransjen har ivret for ratifisering.
Et viktig tema for motstanden mot konvensjonen, er at den åpner for at politiet i ett land kan be sine kolleger i et annet land om å overvåke navngitte personer, selv om det disse personene mistenkes for ikke er en forbrytelse i det andre landet. Frykten er at FBI skal føle seg forpliktet til å gi for eksempel russisk politi tilgang til informasjon om demokratiaktivister.
Les også:
- [14.12.2009] Russland ønsker avtale mot kybervåpen
- [30.08.2006] Hackere stjal 18.000 ID-er fra AT&T
- [23.11.2001] Global kyberkrimtraktat undertegnes i Budapest
- [24.09.2001] Europas personvernere ber for e-frihetene
- [25.06.2001] Enighet om internasjonal datakrimlov
