Telenors forskningsavdeling, Telenor Research & Development har nylig gjennomført en større reorganisering. I den prosessen har de fått nytt navn, nytt styre og et større budsjett som blant annet brukes til økt bemanning.
Fra 1. september er avdelingens nye navn Telenor Research & Innovation. Det kan synes som en ren gimmick å endre navnet slik, men det symboliserer også en viss endring i forskningsfokuset. Mye av dagens forskning går på å holde seg oppdatert på hva som skjer rundt om i verden.
- Vi er inne på digg, Youtube og Myspace og disse tingene, forteller Hans Christian Haugli, sjef for Telenors forskningsavdeling til digi.no.
Det er selvsagt bare en liten del av hva som gjøres, men det illustrerer litt hvor viktig det nå er å følge med istedenfor å sitte og finne opp alt nytt internt. Samtidig er klare på at man ikke kommer langt ved bare å følge med på hva andre gjør.
- For at vi skal kunne forstå hva som skjer, må vi forske selv. Forskningen gjør oss interessant som partner og det at du forsker selv gjør deg til en bedre mottaker, sier Dagfinn Myhre.
Han er leder for gruppen som jobber med forretningsmodeller og "disruptive innovations" i forskningsavdelingen og rapporterer til Hauglie. disruptive innovations er et fint uttrykk for alle de nye typer tjenester som nå etterhvert stjeler mesteparten av kapasiteten på nettet, blant annet fildeling, chat, sosiale nettverk og video-tjenester.
"Disruptive innovations", eller "disruptive technology" som han kalte det i sin første bok, er et begrep som på kort tid har blitt godt innarbeidet i IT-bransjen. Clayton Christensen forsket på hvorfor store etablerte selskaper ikke klarte å håndtere overgangen fra et teknologiparadigme til et annet. Som regel var det en nykommer som vokse seg stor fra intet og som utkonkurrerte den etablerte aktøren.
Les også:
- [10.06.2008] Harvard-professor roser norsk telemedisin
- [29.06.2007] Dristig Facebook-forsøk fra Telenor
- [25.05.2007] Ti teknologier som vil forandrer verden
- [06.10.2006] Dingser i samarbeid er verdens framtid
- [06.09.2006] De gamle IT-selskapene har lært leksa si
Telenor har nå cirka 10 personer som jobber direkte med denne typen teknologier og andre innovasjoner for å hjelpe konsernet med å være forberedt på nye trusler og muligheter som måtte dukke opp.
- Vi rapporter til konsernledelsen om hva slags trussel andre leverandører kan skape, sier Haugli.
Som eksempel svarer han bekreftende på at de har gjort avanserte regnestykker på NMTs nye trådløse bredbåndsnett, ICE, basert på den amerikanske CDMA-standarden. Ledelsen har fått en analyse som tar for seg trusselbildet denne nye tjenesterapporten vil utgjøre for selskapets egne satsninger på 3G og fasttelefoni.
I tillegg til det rent kommersielle aspektet som Myhres gruppe jobber med, har forskningsorganisasjonen også opprettet en spesialgruppe under navnet "Disruptions & Strategic Options", som ikke har samme krav til kommersialisering som de andre gruppene.
Et av de første prosjektene som denne gruppen jobber med, er å se på åpen kildekode. Gruppen har fått i oppdrag å se på hvor det kan brukes, hva det koster å drifte, hvor det eventuelt kan erstatte dyre proprietære løsninger og i tillegg se litt utenfor telekombransjen for å se trender for hvordan det brukes i andre bransjer.
- Vi kommer til å ha en gruppe som blant annet vil se på åpne kildekoder som ett av temaene. I en begynnerfase er det viktig at teamene ikke er for store. Hvis man har store grupper blir det fort for komplisert, sier Haugli.
Telenor konsernet kjører en strategi inspirert av General Electrics tidligere sjef, Jack Welch. Han la opp til at det gigantiske amerikanske konsernet enten skulle være nummer en eller to aktør i markedet sitt, hvis ikke skulle de selge seg ut. Telenor har den samme holdningen og det er ikke alltid helt forenelig med forskningsavdelingens mer utforskende aktiviteter.
- Vi skal utfordre litt av Telenors standardstrategi, sier Haugli.
Han forteller at de ofte kjører mindre prosjekter i søkefasen der folk kan få bruke 10 til 20 prosent av tiden sin. Dersom ledergruppen gir klarsignal blir prosjektet kjørt gjennom en kommersialiseringsprosess.
Det er allikevel opp til ledelsene i Telenor konsernets datterselskaper å ta den endelige besluttningen om hva de vil gjøre med forskningsresultatene fra forskningsavdelingen.
- Vi gir råd. Det er opp til Berit Kjøl og de andre i Telenor å bestemme sin strategi. Vi kan ikke påtvinge konsernet å gjøre noe, sier Haugli.
Omtrent halvparten av forskningen det kommer noe ut av, blir innlemmet i et av konsernets eksisterende satsninger. Resten kan bli skilt ut i egne selskaper eller lisensiert bort til andre aktører.
Det er konsernet som står for mesteparten av forskningsavdelingens budsjett, men de henter også noen inntekter ekstern, blant annet gjennom rådgivning og forskningssamarbeid med det norske Forskningsrådet og med EU.
- Det er konsernet som finansierer oss. Cirka 20-25 prosent er eksterne midler og et resultat av tjenester som ytes, sier Haugli.
Totalt jobber det nå cirka 225 ansatte i forskningsavdelingen. Flesteparten er norske og holder til i konsernets hovedkontor på Fornebu, men i mai opprettet de også et kontor i Malaysia for å forske på asiatiske brukere og asiatiske forretningsforhold. 19 nasjonaliteter er representert og totalt er det cirka 25-30 med utenlandsk opprinnelse. Kompetansekravet for å jobbe her er høyt.
- Det er stort sett folk med hovedfag eller doktorgrad. Alle har høy akademisk kompetanse. Vi har ikke så mange Petter Smart uten formell kompetanse, sier Haugli.
Nå har konsernledelsen bestemt seg for å øke satsningen på forskning og foskrningsavdelingen har derfor fått økt sitt budsjett med mellom 25 og 30 prosent. Telenor vil ikke gå ut med nøyaktig hvor stort budsjettet er, men forteller at det ligger litt i underkant av 300 millioner kroner. Det gjør de til Norges desidert største private forskningsmiljø.
Det økte fokuset på forskning blir også synliggjort gjennom konsernledelsens økte engasjement i forskningsvirksomheten.
- En stor del av konsernledelsen sitter i nå i styret. Det er en endring fra tidligere. Tidligere kom styrerepresentantene fra litt lengre ned i organsisasjonen, sier Haugli til digi.no.
Her er styrelisten i Telenor Research & Innovation:
- Jon Fredrik Baksaas Konsernsjef Telenor (styreformann)
- Ingvald Fergestad - utviklingsdirektør (viseformann i styret)
- Morten Karlsen Sørby, administrerende direktør i Telenor Nordic
- Stig Eide Sivertsen, administrerende direktør Telenor Broadcast
- Svein Henning Kirkeng, Telenor International Mobile - sjef for mobile markeder
- Per Simonsen, Group Strategy - Strategidirektør
- Hanne Sjursen, Nordic Mobile - direktør for mobil ehandel
- Deputy: Bjarne Aamodt, sjef for andre enheter i konsernet
- Deputy: Ellen Altenborg, rådgiver på regulatoriske spørsmål
