Vanligvis forsøker IT og telebransjen å lage radionett med så lang rekkevidde som mulig, men med såkalt Near Field Communication (NFC) er poenget å lage så kort rekkevidde som mulig.
Kort rekkevidde gir nemlig høy sikkerhet: En rekkevidde på maksimalt fire centimeter gjør at NFC-enheter må nesten strykes mot hverandre for å utveksle data.
Teknikken er ikke ny. Nokia og flere andre aktører har siden 2004 testet billett- og adgangssystemer som gir brukere tilgang ved å stryke mobilen over en leser. Slike systemer er i bruk. Problemet er at slike adgangskort har radiobrikker som ikke kan utvides eller endres.
Hittil har kredittkortselskapene fått mye av oppmerksomheten, de ønsker seg kort det går fortere å lese av. Men Telenor deltar veldig aktivt i utviklingen av NFC-standarden, for sammen med en mobiltelefon åpnes det store muligheter.
– Målet med NFC er langt mer enn å lage et bedre billettsystem, forteller Joseph Noll, seniorforsker i Telenor. Han er også forsker ved UniK, Universitetsstudiene på Kjeller.

Når mobiler med innebygde NFC-brikker kommer, er målet å bruke NFC til å sikre kommunikasjonen mellom ulike enheter, for eksempel datautstyret du har hjemme, forteller Noll.
NFC er i utgangspunktet en liten radiobrikke som mottar og sender signaler med magnetisme, ikke vanlige radiosignaler (elektromagnetiske stråler). I tillegg vil alle mobiler også ha en mottaker/sender slik at den kan både lese og skrive til NFC-brikker.
I tillegg tilsier standarden at brukere kan legge til nye digitale nøkler. En nøkkel på et NFC-kort består egentlig av to nøkler. Når brikken skal brukes, sender leseren, for eksempel en billettautomat, en nøkkel til NFC-brikken og låser bare opp sin «mappe» på brikken. Dette gjør at en leser bare kan sjekke eller endre én nøkkel – ikke alle.
NFC-brikken sender så tilbake riktig nøkkel til leseren, for eksempel en billettleser.
I noen tilfeller leses bare nøkkelen og gir brukeren adgang. I andre tilfeller har for eksempel brukeren kjøpt et klippekort med ti klipp og da skriver leseren en ny nøkkel med ni klipp tilbake til NFC-kortet. På denne måten lagres og endres små datamengder, men ikke informasjon i seg selv. Hva en nøkkel betyr og hva en annen nøkkel betyr vet bare leseren, for eksempel billettautomaten. Dette øker sikkerheten og personvernet.


Teknikken åpner en rekke muligheter. Noll nevner noen av de mest spennende som Telenor forsker på.
Fordi NFC-brikken står i en mobil og ikke bare er festet på et nøkkelknippe, kan man for eksempel en bruker sende en NFC-nøkkel med SMS til en annen bruker. Dette kan være en nøkkel som er tidsbegrenset eller bare fungerer én gang.
Fordi mobilen også har en sender, kan mobilen brukes til å skape sikkerhet i andre situasjoner. NFC-samarbeidet mener teknikken kan erstatte behovet for å taste inn koder for Bluetooth og WLAN-nett.
Hvis man utstyrer morgendagens hjemmeutstyr og nettverksutstyre med NFC-brikker, vil man stryke mobilen over utstyret og la dem utveksle sikkerhetskoder.
Noll tror også at NFC gir IT-utstyr og elektronikk en annen mulighet. Man kan tenke seg at man stryker mobilen over NFC-utstyr og at mobilen slår opp koden den mottar over nettet. Fordi koden er unik, vil brukere på mobilen så kunne få opp tilbake bruksanvisningen eller menysystem for å styre enheten.
Men det er et stykke igjen før NFC blir en virkelighet. Heldigvis er NFC-brikkene verken store eller dyre, men det er likevel et stykke igjen til at mobiler med innebygde NFC-brikker blir vanlige.
Når ivrige NFC-aktører som Nokia skal legge inn NFC-brikker i sine vanlige mobiler, er dog ikke klart.
Bedt om å tippe, spår Noll at vi vil se NFC-teknikken i bruk tidlig i 2008. Da vil det være både mobiler og NFC-baserte tjenester i bruk.