Sør-Korea ruver innen IT, 3G, bredbånd og Internett. Dette er områder der den fattige og innesluttede broderen i nord ikke teller overhodet. Statssjef Kim Jong-il skal ha hatt e-postadresse noen år, og landet har fått tildelt domenet .kp, men det er omtrent alt.
Et søk på Google på domenet .kp gir det nedslående resultatet «null dokumenter» – mot 177 millioner for .no og 5,6 millioner for .pk.
Det finnes offisielle nordkoreanske internettjenester, for eksempel det offisielle telegrambyrået KCNA og Kim Il-sung Open University som tilbyr kurs i selvbergingsfilosofien «Juche», regimets offisielle ideologi. Men disse er gjerne basert på servere i Kina og Japan.
Utvalgte partifolk, akademikere og studenter skal ha tilgang til et sterkt overvåket landsomfattende intranett, ifølge menneskerettighetsprosjektet OpenNet Initiative. Tilgangen til Internett er enda sterkere regulert: Utvalgte eliter skal kunne kople seg på en internettlinje via Kina. Man kan forestille seg hva slags filtrering, overvåking og logging den er utsatt for.
New York Times siterer en opposisjonell nordkoreansk tjeneste i Sør-Korea, Daily NK, som sier at det lille som finnes av IT-butikker med tilbud om opplæring, bare har tilgang til det nasjonale intranettet, og krever tilsvarende et halvt års gjennomsnittslønn for et datakurs.
Avisa har også snakket med internettansvarlig Julien Pain i Reportere uten grenser. Han befatter seg ikke med Nord-Korea, og nøyer seg med å karakterisere landet som et «svart hull».
