RESULTATERFINANS

Jul-ehandelen er over oss

Jule-handelen er over oss. Eller skal jeg heller si jule-E-handelen er over oss. Også i år stirrer forventningsfulle dot.com-er på det glitrende juletreet og spør seg selv: Vil e-handelen komme til meg i år?

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
19. des. 2000 - 01:00

Det er i år som i fjor -- får ikke nettbutikker noe gjennomslag i år, kan vi like gjerne pakke (sic!) sammen. Økonomien går i stå, Internett-utviklingen stopper opp, dot.com-selskaper går om kull, børsene stuper og Den Nye Økonomien blir bare et blekt minne om det som engang var.

Nå er det det imidlertid slik at jule-E-handelen - eller den årlige B2C - aldri kommer til å få noen stor betydning i den store sammenheng. Salg av forbruksartikler over nettet til konsumenter utgjorde i fjor bare 1% av den samlede omsetning av forbruksartikler i USA - e-handelens hjemland. Postordre-salg utgjorde til sammenligning 10% av den totale omsetning.

Nei, e-handel dreier seg om B2B. Det dreier seg om bruk av Internett for samhandling mellom aktører og deres kunder innen industrivirksomhet, energisektoren, restaurant og hotell-bransjen, transport og logistikk, service-næringen, etc.

Men akkurat nå dreier det seg altså om jule-E-handelen. Hvem kommer e-nissen på besøk til i år, og med hva?

Jeg for min del har noen ønsker:

Den elektroniske boken

Nederst på listen står den elektroniske boken. Den første "e-boken" her i landet ble lansert av Aschehoug/Universitetsforlaget som har vært forlegger for de fleste av mine bøker. Siden mine bøker handler om datahistorie og Internett-utviklingen og sånn, tenkte jeg de kunne egne seg godt som "innhold" i en elektronisk bok. Men den gang ei. Tanken var god, men det er langt frem til at bøker med et litt mer kompleks produksjonsopplegg egner seg for den elektroniske boken. Og så er ikke alle pirat-kopieringsmuligheter stengt ennå. Vi får vente til Microsoft kommer med den nye leseren. Altså igjen å være avhengig av Bill Gates ....

Men vesentligere enn som så er vel dette: jeg vil aldri lese en skjønnlitterær e-bok. En bok er nemlig ikke bare ord og setninger; det er også en tilstand og en omgivelse som jeg aldri vil gi fra meg. Nei, jeg ønsker meg Kari Fossums glimrende kriminalhistorie "Elskede Poona" som alle må ønske seg til jul - fordi den er knakende god, og egner seg til å nyte med et glass portvin ved en sprakende peis. Og så lukter papir så godt!

På den annen side: helt avvisende til "den elektroniske boken" er jeg ikke. Begrepet "bok" er nemlig så mye. "Bøker" er også fagbøker, instruksjonshefter, kokebøker etc. Den type bøker kan nok egne seg å ta ned digitalt fra nettet i sine enkelte bestandeler. Den er mer egnet for bruk der og da, ikke å få en opplevelse og refleksjon på samme måte som en skjønnlitterær bok.

Men jeg kan ta det med ro. Det tar lang tid før Den elektroniske boken er en realitet i noen større skala. Forlagene er heller ikke særlig interessert før de finner frem til en god nok inntektsmodell. De har ingen hast. De har nemlig ingen konkurrenter. Og heller ikke så mange kunder enda.

Det har imidlertid musikkbransjen. De har plutselig fått både nye konkurrenter og nye kunder, og svært til hastverk

Musikk-ned-fra-nettet

Øverst på min ønskeliste står en MP3-spiller, og muligheten for å kunne ta ned tidenes beste plate: Beatles "1".

Musikk og bøker er nemlig to forskjellige ting. Bøker kan være vanskelig å lese på skjerm; å ta en utskrift vil være meningsløst. Musikk på den annen side tas ned fra nettet og konsumeres direkte uten videre, og om og om igjen. Og du behøver ikke akkurat ha noe bredbånd for å få det til.

Musikkbransjen - i motsetning til forlagsbransjen - har gjennom MP3-revolusjonen plutselig fått mange konkurrenter som kan levere fra seg musikk gratis, og dermed undergrave plateprodusentenes økonomi. (Det har en av de største produsentene Bertelsmann skjønt og inngått strategisk samarbeid med Napster).

Teorien er at gratis musikk når nye kundegrupper som senere vil betale for musikk-produktene. Markedet vil derfor øke radikalt samtidig som digitaliseringen gjør det mulig å lage en rekke differensierte produkter knyttet til musikken, artisten, discografien, andre musikere, konserter, etc.

Ingen vet helt sikkert om den teorien vil holde eller om man i fremtiden får en fullstendig gratis musikk-produksjon, og at det er artistene og konsertarrangører som vil tjene penger i fremtiden, ikke plateselskapene.

Men e-musikk kan være fristende. Musikken kan selges om og om igjen i nye innpakninger over nye salgskanaler, slik CD-en gjorde med vinylen, bare ennå billigere og ennå mer differensierende. Tenk å selge samme produkt mange ganger…..

Så Beatles "1" vil jeg ha ned over nettet. Men så nekter Paul McCartney meg det. Copyright og kontroll over åndsverket og sånne ting, er argumenter han bruker for å nekte meg dette. Jeg skjønner ham. Men allikevel ... David Bowie har en annen oppfatning, og samarbeider med MP3.com. Men det er for drøyt å skifte smak bare på grunn av det.

Jeg må derfor kanskje gå i butikker allikevel. Derfor kunne jeg tenke meg å ta en tur innom disse e-butikkene før å se om jeg skal handle Karin Fossums "Elskede Poona", Beatles "1", og alle de andre gavene:


Men vil Posten kunne levere da? Har ikke de store problemer med sin leveringskvalitet? Og betaler store dagbøter for det?

Nei, jeg får heller gå i de fysiske butikkene. Det er kanskje mer julestemning der enn foran PC-skjermen?

God jule-E-handel! Og godt nytt årtusen!

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Hvordan lage en stillingsannonse på Tekjobb?
Les mer
Hvordan lage en stillingsannonse på Tekjobb?
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra