Frustrasjonen er stor både hos norske politikere og i norsk næringsliv. Norge mangler ingeniører med realfagsutdannelse og den generelle mattekunnskapen i befolkningen er svært mangelfull.
Mange elever ser på matematikk som noe av det verste en kan tvinges til. Strykprosenten i faget er urovekkende høyt, fra grunnskole til lærerutdanningen.
Problematisk dårlige mattekunnskaper er ikke unikt for Norge, men det er en mager trøst at også andre land er elendige. God matematisk forståelse er viktig for store deler av kunnskapsteorien. IT-bransjen er for eksempel tuftet på matematikk. Uten godt utviklet mattekompetanse vil ikke norske selskaper klare å lede an i utviklingen.
På tross av at det står dårlig til med norsk mattekompetanse for tiden, er det noen lyspunkter. Like ved BIs lokaler i Nydalen jobber fem personer med å utvikle et system som skal løfte nordmenns mattekunnskaper.
– Vi skal vise at matte er utfordrende og gøy, sier Ellef Gjelstad, gründer i Kikora til digi.no.
Kikora er et IT-selskap i oppstartsfasen. De utvikler systemer som skal gjøre det enkelt og gøy å lære seg matematikk på alle nivåer fra barneskolen og opp til høyere utdanning på universitetsnivå.
– Navnet Kikora er hentet fra swahili. Det betyr «glede», sier Johan Kvarving Vik, Gjelstads medgründer til digi.no.
Navnevalget er viktig for gründerne. Kikora er langt fra det første selskapet som lager e-læringssystemer. Det finnes en mengde pedagogiske programmer av svært varierende kvalitet som har tatt mål av seg å lære unger å voksne å løse matteoppgaver.
– Det er enkelt å lage programmer som løser oppgavene, men det lærer du ikke noe av, sier Vik.
Det spesielle med Kikoras løsning, er at det ikke bare sier fra om svaret er riktig eller galt. Det analyserer hvert enkelt trinn i løsningsprosessen og identifiserer hva som gjøres feil.
Dermed klarer systemet å finne små tabber som senere blir til store følgefeil og som er vanskelig å finne, også for lærere som skal rette elevens oppgaver.
Dette er mulig takket være en ny teknologi som er under utvikling og som Universitetet i Oslo er et av bare noen få universiteter i verden som jobber med.
Ideen til Kikora startet under arbeidsnavnet PenMath i 2003. Da gikk Gjelstad på Gründerskolen og hadde tre måneders praksis i et e-læringsselskap i oppstartsfasen i Singapore. Etter å ha kommet hjem skisserte han ideen sin under navnet PenMath og fikk et etableringsstipend av Innovasjon Norge. Medgründer Vik ble med kort tid etterpå.
Både før og etter utenlandsstudiet har Gjelstad jobbet som lærer og hjelpelærer på blant annet ingeniørhøgskolen ved Høgskolen i Oslo, Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og på diverse videregående skoler, samt folkehøyskoler.
Per i dag baserer systemet seg på en klient/server modell med en klient skrevet i Java, men etter hvert skal systemet også kunne kjøre som en ren nettbasert løsning.
– Vi ser på diverse Ajax-løsninger, sier Vik.
Samtidig skyter Gjelstad inn at klienten vil bli delt ut gratis og under en åpen kildekodelisens. Det gjør de både for at andre e-læringssystemer enkelt skal kunne lage en integrasjon med eget system, men også fordi de har veldig sans for prinsippet med åpen kildekode og at vanlige elever og kanskje til og med lærere skal kunne tilpasse sin egen versjon.
Gründerne legger ikke skjul på at de har kommersielle ambisjoner med Kikora, men de er også opptatt av at alle elever skal få en gratisversjon. Den forventer de å ha klar til 1. april neste år. Da vil hvem som helst kunne laste ned klienten og få prøve seg på et utvalg av oppgaver.
– Vi sier til investorene at vi skal tjene penger, men at vi også har en idealistisk ambisjon med dette prosjektet, sier Vik.
Forretningsmodellen er ikke helt klar ennå, men selskapet ser for seg flere muligheter. Selv om de deler ut klienten gratis og legger ut et utvalg av oppgaver som hvem som helst kan øve seg på, ser de også potensial i å lage mer avanserte tilbud som de tar betalt for. Det kan for eksempel være avanserte klienter for henholdsvis lærere og elever. En annen løsning kan være å knytte seg opp mot forlag som utgir mattebøker. Da kan oppgavene fra boken legges inn i systemet og/eller systemet kan henvise til pensumet i boka når eleven gjør feil.
Selskapet har til nå hentet 2,2 millioner kroner fra eksterne investorer. Samtidig har de også fått støtte fra det offentlige. Nå venter de i spenning på om de får tildelt noen sårt tiltrengte ekstra midler for videre satsning.
digi.no har fått prøve systemet over noen dager. Det er foreløpig ikke så imponerende å se på, men det fungerer etter intensjonene. Vi fikk frisket litt opp på gamle rustne mattekunnskaper og opplevde at vi faktisk orket å karre oss igjennom oppgavene nettopp fordi den påpekte våre feil fortløpende mens vi jobbet oss igjennom dem. Hadde den bare påpekt at sluttsvaret var feil, hadde vi trolig gitt opp.
På venstre side kan man velge hva slags typer oppgaver man vil løse og under hver type ligger det en eller flere oppgaver. Når man har valgt en av dem, så vises oppgaveteksten nederst til venstre.
På hovedsiden kan man begynne å skrive inn mellomregningen. Dersom man trenger spesielle matematiske tegn så vises det med en gang. Hvis man for eksempel skal skrive inn en brøk, skriver man: "5/3" og da vises det som en brøk med en gang. Når man trykker «Enter» eller klikker på Sjekk-knappen begynner systemet å analysere om mellomregningen er på rett vei.
Denne delen går foreløpig ganske tregt på mer avanserte oppgaver. Antall variasjoner som kan forekomme er mange og selv om teknologien håndterer det går det foreløpig for sakte for en massiv offentlig tilgjengelig test.
Når analysen er ferdig får man enten en bekreftelse på at det var riktig, eller så får man beskjed om at noe er galt. I sistnevnte tilfelle får man som regel også vite hva man har gjort galt.
Kikora forteller at fagplanen for matematikk beskriver at i en klasse med normal variasjon på mattekunnskapene, skiller det seg hele syv årstrinn mellom elevene. Det betyr at i en syvendeklasse er det noen som er på nivå med en fjerdeklasse og noen som er på nivå med en tiendeklassing. Da er det vanskelig å gi oppgaver som er tilpasset elevens nivå.
Både for lette og for vanskelige oppgaver skaper frustrasjon og fører til at elevene synes matte er kjedelig. Med Kikoras system kan eleven få tilbakemelding på hva han eller hun bør jobbe mer med, og så bli henvist til riktig sted i pensumet, enten det er i en lærebok eller på nettet i et e-læringssystem.
Kikoras system bygger på flere teknologier som spiller sammen:
- En utregningsbehandler som gir fortløpende tilbakemelding etter analyse av mellomregningen
- En læringsfrontdetektor som finner brukerens kunnskapsområde og viser hvordan dette utvikler seg
- En læringsguide med oppgaver og forklaringer tilpasset kunnskapsområdet
- Diagnostikk av enkeltelever og klasser
Utregningsbehandleren virker som den skal allerede i dag, men den trenger litt finjustering fremover. De andre delene er fortsatt under utvikling.
Førsteamanuensis Espen Andersen ved BI er en ivrig samfunnsdebattant ved siden av å undervise ved Handelshøyskolen BI. Han har blant annet skrevet en populær kronikk i Aftenposten og på egen blogg om hvorfor man bør velge å lære seg matematikk:
- Bli smartere.
- Tjen mer penger.
- Unngå å bli lurt.
- Lettere i studiene.
- En global verden.
- En verden i endring.
- Åpner dører.
- Interessant i seg selv.
- Matte stadig viktigere.
- Reell kompetanse.
- Det er kult.
Sistnevnte argument er det ikke alle som er helt enig i, men med ny norsk teknologi kan det kanskje bli flere som sier seg enig i det.
Tre skoler i Oslo har allerede begynt å teste ut Kikoras system: Jordal, Tokerud og Holmlia.
