Utviklingen av ny teknologi for mobiltelefoner tar store skritt for tiden. Selv om mobilleverandørene har et tidsperspektiv på 6-7 år når de legger planer, skjer utviklingen på enkelte områder nå raskere enn i PC-verdenen. Dette gjelder ikke minst innen 3D-grafikk.
Mye av denne utviklingen skjer ved et norsk selskap.
I sommer ble det kjent av Trondheims-baserte Falanx ble kjøpt av britiske ARM, et selskap som har mer enn 90 prosent av prosessormarkedet til mobiltelefoner. Det handler om et marked hvor det omsettes mer enn én milliard CPU-er i året. I tillegg leverer selskapet brikker til en rekke andre typer enheter, blant annet Apples iPod.
Falanx gjorde seg bemerket ved å levere svært avanserte grafikkløsninger til mobiltelefoner, men Borgar Ljosland, administrerende direktør og en av gründerne i selskapet, forteller til digi.no at det var et problem at selskapet var veldig lite. Og selv om Trondheim ikke ligger langt unna mobilprodusentene Nokia og Sony Ericsson i henholdsvis Finland og Sverige, så mener Ljosland at Norge er langt unna markedet, blant annet på grunn av kulturforskjeller.
- Derfor så vi i 2005 etter noen som kunne hjelpe oss med å få mer verdi ut av selskapet, sier Ljosland og forteller at ARM var selskapet man ønsker å knytte seg tettere til. Dette ble til en prosess som tok mer enn et år før oppkjøpet fant sted.
Med ARM plassert i Cambridge har Falanx kommet mye nærmere markedet og har fått kontakt med toppledere hos alle de store brikkeleverandørene.
- Dette er svært motiverende, sier Ljosland.
Etter oppkjøpet har Falanx skiftet navn til ARM Norway og er nå i sterk vekst. I tillegg til at kundemasse har økt, er staben vokst betydelig. Nå teller selskapet 35 hoder i Trondheim, men Ljosland mener at selskapet trenger ytterligere 20. Det er snakk om erfarne programvare- og maskinvareingeniører, men Ljosland mener at norske ingeniører holder et høyt nivå. Det norske selskapet utveksler forøvrig både folk og ressurser med moderselskapet.
Noe av utfordringen i mobiltelefoner er den begrensede plassen og energiforbruket. Dette har ført til økt integrering i brikkesettene. Antallet brikkeleverandører har gått ned, mens det har blitt flere teknologileverandører. Brikkeleverandørene plukker ifølge Ljosland teknologier fra flere teknologileverandører og samler løsningene i enkeltbrikker.
Siden ARM er så dominerende på dette området, er veien nå kort for det norske selskapet å få dets grafikkprosessorer med i de integrerte løsningene. Selskapet tilbyr ifølge Ljosland blant annet verdens minste grafikkakselerator, Mali 55.
Mali 55 montert på et USB-kort.
Denne brikken er omtrent 25 prosent så stor som de få 3D-akseleratorene som i dag finnes i mobiltelefoner, men skal ha høyere ytelse. Den har leveres med 8 MB minne, noe som tilsvarer Voodoo-kortene som fantes på slutten av 1990-tallet. Men Ljosland hevder at brikken på mange måter er vel så avansert som det nyeste fra for eksempel Nvidia, blant annet når det gjelder filtrering og FSAA (Full Scene Anti-Aliasing).
Ljosland mener at det lille formatet muliggjør 3D-støtte i flere håndsett. Store brikker koster vanligvis mer å produsere enn små.
ARM Norway jobber nå med mange spillselskapet om å få til en utviklingsplattform for mobilspill som ligner på de som finnes for spillkonsoller og PC. Selskapet er også med i flere standardiseringsorganisasjoner hvor det arbeides med å forekle spillutviklingen.
Mali 200 er selskapets nyeste brikke. Denne støtter OpenGL ES, et programmeringsgrensesnitt for 3D-grafikk for innebygde systemer som støtter løsninger som videoakselerering, JPEG-komprimering, lyd og fysikkakselerering.
Denne brikken skal ha en regnekraft tilsvarende Pentium 3 eller Pentium 4 og støtter VGA og Wide VGA-oppløsning, samt D1-videofangst (inntil 720x576 piksler).
Ljosland spår Mali 200 vil komme i mobiltelefoner om halvannet til to år. Da vil også dagens ARM 9-prosessorer være skiftet ut med ARM 11-prosessor, som har ytelse tilsvarende Pentium-prosessorer.
Det er mulig å sette sammen flere av Mali 200-kjernene, noe som åpner for å bruke den i enheter med større skjermer. Dette inkluderer for eksempel set-top-bokser, men også PC-er og spillkonsoller.
- Men dette er i framtiden. Vi er pragmatiske på dette, men vil da trenge enda flere folk, avslutter Ljosland.
