Prosjektet Jenter og data er nå godt i gang. Det er et nasjonalt prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, og prosjektleder er lokalisert ved NTNU. Bakgrunnen for prosjektet var at altfor få jenter tok lange universitetsstudier i datafag og informatikk.
I 1986 ble det tatt opp 13,7 prosent jenter ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Høsten 1996, 10 år etterpå, var andelen sunket til åtte prosent jenter. Rektoratet tok da initiativ til å snu denne negative trenden.
Jenteandelen som begynte på linjen for datateknikk økte fra åtte prosent i 1996 til 38 prosent i 1997. I høst ble det opprettet en del nye plasser på dette studiet for å tilfredsstille etterspørselen i markedet, og av de 230 studentene som begynte i høst, er det 69 jenter (det tilsvarer 34 prosent).
Prosjektleder Kirsti Rye Ramberg understreker overfor digi.no at det ikke er eget jentepensum eller egne jenteklasser, slik mange har trodd. Det er ikke differensiert undervisning, men en endring av hele faget. Tiltaket kom på grunn av, men ikke bare for jentene.
- Vi tror at jenter liker å se mer helhet og nytteverdi i et fag for å kunne engasjere seg i det, men guttene synes også dette er bra. Det "nye" faget reflekterer en endring i forhold til de kravene som settes til ingeniører i dag. Det er helt andre krav enn for 30 år siden, sier Ramberg.
Hun forteller at det er blitt et behov for nye kvalifikasjoner innen ingeniørfaget, nemlig evne til kommunikasjon og samarbeid. - Tidligere jobbet dataingeniørene mye mer isolert. Nå er det en gjensidig påvirkning mellom samfunnet og teknikken. Kompleksiteten gjør at det blir økt behov for kommunikasjon. Det er også blitt et mye mer internasjonalt yrke, og det er viktig å legge vekt på språk og antropologi for å kunne kommunisere godt med folk fra andre kulturer.
Ramberg sier at næringslivet også ser dette, og at det derfor er større etterspørsel etter kvinnelige dataingeniører nå enn tidligere. Mange arbeidsgivere vil på denne måten dekke helhetsbehovet.
Det eneste de kvinnelige IDI-studentene har helt for seg selv, er en liten jente-datasal. Her er det varmere enn på de store datasalene, og det er gardiner ved vinduene. Grunnen til at denne salen ble opprettet, var at jentene følte seg dumme på de store salene. Der var det guttene som hadde lært mye data på gutterommet som dominerte.
Ramberg tror det er viktig for jentene å føle seg trygge på sin datakompetanse. Faglig dyktighet i data er viktig i forhold til trivsel på datafaget, og på jente-datasalen kan de spørre uten blygsel.
