Det er kommunene som bestemmer om det skal være eiendomsskatt og hvor mye den eventuelt skal være på.
Sør-Varanger kommune i Finnmark sendte i 2004 et krav om eiendomsskatt til det som dengang het Catch Communications. Nå heter de Ventelo. De fikk et krav på 1.200 kroner i eiendomsskatt for en såkalt DSLAM-boks som sto plassert i den lokale telefonsentralen. DSLAM-boksen brukes til å gi bredbåndsforbindelse.
Ventelo aksepterte ikke dette kravet og saken endte i rettssystemet. Der vant Ventelo frem med sitt syn både i tingretten og i lagmansretten.
- Så langt er kommunen ilagt mer enn 100.000 kroner i saksomkostninger, sier Arne Moland, juridisk direktør i teleselskapet Ventelo, til Dagens Næringsliv.
Kommunen gir seg imidlertid ikke. De tar saken til høyesterett.
- Prinsippsak, selvfølgelig, sier Tove-Lene Mannes, advokat i Kommunenes Sentralforbund (KS), til Dagens Næringsliv.
Kommunene vil gjerne ha muligheten til å skattlegge tele- og bredbåndsutstyr som er utplassert rundt om i landet.
Telenor er også i en lignende tvist med en annen kommune, iføælge Dagens Næringsliv. Modum kommune ønsker å skattlegge hele Telenors teleanlegg i kommunen. At de må betale eiendomsskatt for den fysiske bygningen er Telenor inneforstått med.
- Men de vil også skattlegge kabler og tekniske installasjoner. Hittill har vi tapt i tingretten og i lagmannsretten, sier Einar Harboe, Telenors advokat, til Dagens Næringsliv.
Denne saken skal også behandles av høyesterett.
Konsekvensen av de to sakene kan få store betydninger for bredbåndssatsningen i Norge. Det vil blant annet kunne gjøre det dyrere å bygge ut bredbåndsnettet i Norge.
