Budrunden her i landet begynte i forrige uke. 10 milliarder var aktørene villig til å legge på bordet. Mye står derfor på spill. Kampen har også storpolitiske toner; nå skal Europa ta føringen på utviklingen av Den Nye Økonomien gjennom å spille på det faktum at Europa ligger langt foran amerikanerne i utviklingen, dekningen og bruken av mobiltelefoni.
Men det er spill med usikre odds. For hva i all verden er m-handel? Og er man sikker på at det finnes et marked for m-handel? Og hvis det finnes: hvor lønnsomt er det?
Usikkerhetsmoment nr. 1 er kostnadene:
Når England begynte arbeidet med tildeling av konsesjoner valgte de auksjonsprinsippet. Da skjedde det ingen trodde var mulig: en forventet pris på 1,5 millarder pund, ble til hele 22,5 milliarder! Da våknet politikerne over hele Europa - også her i landet - og så plutselig at en natur-ressurs - radiobølgefrekvens - kunne gi statskassen enorme inntekter. Heldigvis avtok det noe. Og her i landet valgte man i utgangspunktet å arrangere "skjønnhetskonkurranser" (dekningsgrad og utbyggingstakt). Men man unndra seg allikevel ikke for å forlange en unødig avgift (200 millioner). Så dyrt blir det for aktørene uansett.
En kan spørre seg: Vil ikke dette føre til at utviklingen av "m-handel" - e-handel over mobiltelefonen - blir kraftig forsinket, eller gjøre utbyggingen ulønnsom? Eller vil dette føre til at en sikrer seg at det bare blir seriøse leverandører med god kapitaldekning, som får ansvaret for utbygging, og at dette sikrer både kvaliteten og lønnsomheten i prosjektene?
Usikkerhetsmoment nr. 2 er hvordan konkurransearenaen utvikler seg:
Det som vil kjennetegne m-handelsmarkedet er at teknologien vil endre seg mye raskere, gjennom bl.a. utviklingen av bredbåndsteknologien, enn i det tradisjonelle telemarkedet, og at det vil åpne opp for helt nye aktører i tillegg til teleaktørene. Nå vil kampen mellom nye og etablerte aktører i det lenge etterlengtede multimedia-markedet starte. Tradisjonelle teleaktører vil fremdeles - som Tormod Hermansen bekreftet i forrige uke - bruke teknologier som ISDN og ASDL, som strategiske trekk for å øke båndbredden og få mer tjenester ut av kobbertrådene, og dermed holde nye aktører som kabel-TV-selskapene ute av konkurransen lengst mulig.
Alle vet også at konkurransen til syvende og sist ikke kommer til å stå om tilgang, men om innhold. En kan ikke i lengden leve av kun å være leverandør av "summetone" til en stadig lavere pris. Aktørene søker derfor alle å få en bedre strategisk posisjon i verdikjeden. Og den posisjonen alle - både nye og etablerte aktører ønsker seg - er å bli Mobilmarkedets "portal" mot de nye m-handels-tjenestene; telemarkedets svar på Yahoo!. De kan ikke alle lykkes med det.
Det tredje usikkerhetsmomentet er markedet:
Analyser viser at m-handelsmarkedet er 3 ganger større enn e-handel gjennom PC og vanlige telefonlinjer. Men det er grunn til å spørre seg om hva dette markedet egentlig består i, og hvor lønnsomt det er.
Den første usikkerheten går på hva siste års satsing på WAP-telefoner egentlig har betydd. Mange vil si at WAP-telefoner ble oversolgt med hensyn til tjenestespekter og enkelhet, og at det har gitt negative signaler ut i markedet. I tillegg har en reagert på at mobiloperatørene ønsket å ha kontroll over innholdet selv. WAP-telefoner kan ha gjort markedet skeptisk. Men selvsagt: Internett i 1995 var skrale greier det også.
Men det viktigste usikkerhetsmomentet i denne sammenheng er hva slags m-handelstjenester markedet vil etterspørre: Vil markedet virkelig ha informasjonsrike produkter overført til mobiltelefoner som krever stor båndbredde og kraftig prosessering i telefonen? Vil det være noen som vil bruke mobiltelefonen til å se fotballkamper, eller til å knytte seg til bedriftens Intranett? Og hvor stort vil dette markedet i så fall være? Og rettferdiggjør det en massiv utbygging med de store kostnadene dette medfører?
Eller vil m-markedet bestå av enkle og ukompliserte transaksjoner så som å bestille flybiletter, og følge med på utviklingen av din egen aksjeportefølje? Og vil ikke tjenestene ta utgangspunkt i mobiltelefonens egenskaper, nemlig behovet for å få fatt i tidskritisk informasjon. Å kjøpe bøker over Internett (e-handel) er ikke en tidskritisk handling. Å finne en god kinesisk restaurant innen en omkrets på 500 meter når du er i byen med venner, er en tidskritisk og personalisert informasjon og handling. Er det ikke dette som vil være m-handel?
Hvis så - da oppstår to interessante spørsmålsstillinger: Trenger en UTMS for å formidle og bruke slike typer tjenester? Vil en kunne ta seg like godt betalt for slike tjenester som mer informasjonsrike og avanserte tjenester?
Arild Haraldsen
