I et lite land som Norge samles fort mange egg i noen få kurver når jakten på effektiviseringsgevinster har gått noen runder.
I kjelleren til EDB på Skøyen står datamaskinene som holder rede på 70 prosent av alle norske bankkontoer. I tillegg drifter EDB majoriteten av de norske minibankene og betalingsterminalene i norske butikker.
EDB har trolig Norges dyreste backup-budsjett med flere datahaller rundt i landet med komplette reservesystemer, men likevel har det gått galt tre ganger i år, påpeker Kreditttilsynet.
Den meste kjente feilen oppstod i 26. oktober og stoppet store deler av alle nettbanker, minibanker og butikker i Norge i tre timer.
Det foruroligende er at det skal ha vært en ganske enkel nettverksfeil som fikk så store konsekvenser - til tross for alle fjellhallene og reservesystemene.
digi.no fikk i oktover utelukket en rekke typer feil og fikk til slutt vite at EDB var rammet av en maskinvarefeil som oppstod i en nettverksboks på Skøyen - det var hverken hackere, feil oppsett eller for eksempel vannlekkasjer som stoppet EDB.
Kredittilsynet og EDB har utvekslet rapporter med forklaringer om nedetiden, men ingen av partene vil forklare akkurat hva som skjedde. Men partene nekter å utdype feilen og hvorfor en feil på en nettverkskomponent kunne få så store samfunnsmessige konsekvenser.
Ansvarlig for IT-tilsynet i Kredittilsynet, Frank Robert Berg, forteller at EDB har vært utsatt for tre nedetider på åtte måneder. Både i mai, oktober og sist i november ble EDB rammet av en nettverksfeil som kan ha samme årsak.
- Vi har ikke fått årsaken endelig bekreftet, men det kan tyde på at feilen skyldes måten EDB har komponert det tekniske nettverket og knyttet det sammen med de store maskinene, er alt han vil si til digi.no.
Related content
Han mener flere andre leverandrører er involvert i dette, blant annet Cisco. Men ansvaret ligger uansett på EDB, presiserer han.
Nå vil Kredittilsynet ha saken under oppfølging, og følge nøye med på hva EDB gjør av tiltak, både kortsiktig og langsiktig.
Robert Berg mener EDB ennå ikke har kommet helt til bunns i årsaksammenheng.
Geir Remman, informasjonsdirektør i EDB, forteller til digi.no at de vet hva som skapte problemene og at EDB jobber med flere tiltak for å sikre seg mot samme feil i fremtiden. Men hva feilen var og ikke minst hvorfor den fikk så store konsekvenser vil han ikke kommentere.
