I dag morges offentliggjorde Heidi Grande Røys endelig IT-meldingen hun og Fornyingsdepartementet har arbeidet så lenge med.
Den største nyheten i meldingen er nyheten som ikke er der, for det var hva Røys ville bestemme rundt bruk av åpen kildekode som det var knyttet mest spenning til.
Meldingen gir klare signaler om at det offentlige i størst mulig grad skal bruke åpne standarder, men gir ikke noen pålegg til offentlig sektor.
Det knyttet seg stor spenning til hva Røys og regjeringen ville bestemme, for i dag har offentlig sektor standardisert på Office og de fleste dokumenter de i dag sender fra seg er i Word eller Excel-format og krever at brukerne, for eksempel vanlige innbyggere, dermed også har Office.
Alternativet er blant annet OpenOffice, men en overgang til åpne standarder og eventuelt åpen kildekode som OpenOffice er komplisert og muligens dyr. Striden står om mangelen på filformater begge pakker kan lese.
Røys påpeker i IT-meldingen at rundt halvparten av alle offentlige virksomheter bruker åpen kildekode i dag, men dette er trolig på nisjeområder, for eksempel internettserver.
Røys ønsker ikke å kaste ut Office slik enkelte andre land har gjort. Hun håper på en sameksistens
– I praksis vil desse kategoriane programvare eksistere side om side i dei fleste offentlege verksemder i tida framover. Regjeringa ønskjer at offentlege verksemder i større grad tek i bruk løysingar baserte på open kjeldekode, skriver Røys.
Hun mener bruk av åpen kilde kode gir en rekke muligheter.
– Bruk av åpen kildekode kan gjøre det mulig å gjenbruke løsninger på tvers av offentlige virksomheter, spesielt mellom kommunene som alle skal lage de samme tjenestene.
– Økt bruk av åpen kildekode i offentlig sektor vil øke kompentanseutviklingen i samfunnet. "Ein kultur for å dele eigenutvikla programvare vil kunne komme organisasjonar, bedrifter, studentar og IKTspesialistar til gode", skriver Røys.
– Åpen kildekode kan øke konkurransen i programvarebransjen.
Men Røys påpeker noen utfordringer med åpen kildekode:
– Rettsleg sett byr utvikling og utstrekt bruk av open kjeldekode på fleire utfordringar. Éi av desse er dei opphavsrettslege problemstillingane. Open kjeldekode utfordrar etablerte aktørar ved at den har blitt ein innovativ måte å kommersialisere kode og kompetanse på, med andre ord ein annan måte å utøve opphavsrett på. Dette vil medføre ei utfordring i høve til informasjon og bruk av lisensar for open kjeldekode til forretningsføremål, skriver departementet.
– Det finst mange titals ulike lisensar som open kjeldekode blir distribuerte under. Det er utfordringar knytte til desse lisensane, blant anna fordi dei kan innebere ulike former for forpliktingar og avgrensingar. Andre juridiske problemstillingar rundt open kjeldekode kan vere få eller manglande garantiar og høve til reklamasjon for erstatning, sidan produktet blir levert utan kostnad.
Røys påpeker i meldingen at "den største barrieren for auka bruk av open kjeldekode knyter seg til kompetanse. Avgjerdstakarar og IKT-ekspertar må i samband med IKT-innkjøp vurdere fleire aspekt der open kjeldekode skil seg frå proprietære løysingar, blant anna juridiske forhold og lisensieringsvilkår, kompetanse, tryggleiksaspekt og korleis programkoden i praksis skal vedlikehaldast og forvaltast. Det er derfor behov for eit kompetansemiljø som kan støtte avgjerdstakarar og IKT-fagfolk i offentlege verksemder", skriver departementet.
Røys legger derfor frem tre tiltak, men konkrete krav om bruk av åpen kildekode mangler fra listen. Hun holder likevel døren på gløtt: "Regjeringa vil vurdere vilkåra for å kunne føre ein preferansepolitikk for open kjeldekode, slik at offentlege verksemder skal velje open kjeldekode når slike løysingar er like kostnadseffektive og med god nok kvalitet i forhold til dei leverandøreigde."
Men så langt er altså dette de tre tiltakene:
Tiltak 7.10: Etablering av et nasjonalt kompetansemiljø for åpen kildekode. For at offentlig virksomhet skal ha bedre forutsetninger for å ha et aktivt forhold til åpen kildekode, skal det opprettes et kompetansemiljø som fungerer som nøkkelressurs for offentlege virksomhet på dette området.
Tiltak 7.11: Preferanse for åpen kildekode. Regjeringa vil vurdere vilkår for å kunne føre ein preferansepolitikk for åpen kildekode, slik at offentlige virksomheter skal velge åpen kildekode når slike løsninger er like kostnadseffektive og med god nok kvalitet i forhold til de leverandør-eide. I tillegg vil FAD vurdere etablering av generelle prinsipp om at programvare som blir utviklet på oppdrag fra det offentlige, skal gjøres tilgjengelig som åpen kildekode.
Tiltak 7.12: Åpen kildekode som tema i relevant utdanning. Regjeringa vil vurdere hvordan en kan styrke opplæringen og bevistgjøringen om åpen kildekode i videregående skole og samtidig forbedre undervisningstilbudet på dette området på høgskole- og universitetsnivå.
Det er laget en egen «kortversjon» av meldingen, som kan lastes ned her: Eit informasjonssamfunn for alle.
