For tjue år siden fikk det franske televerket, i dag kjent som France Télécom, en genial idé. De bygget en liten tegnbasert terminal med innebygget modem og opprettet en rekke interaktive tjenester for både informasjon og kjøp og salg. Terminalene ble delt ut gratis. Televerket tok igjen i stort monn gjennom tellerskritt priset til rundt 200 kroner i timen.
I dag er Minitel fortsatt et gullegg for France Télécom. 35 millioner franskmenn bruker de om lag 10 millioner terminalene, plassert både hjemme og på offentlige steder. Tjenestetilbudet er svært omfattende, og e-handlingen er overveldende i forhold til andre land i Europa. Til sammen gir dette France Télécom en årlig omsetning som Wall Street Journal anslår til mellom 7 og 8 milliarder kroner, dels i form av tellerskritt, dels i form av leie fra medvirkende butikker og institusjoner. (France Télécoms offisielle tall ligger på halvparten av dette nivået.)
På den andre siden ligger Frankrike langt etter land som Tyskland og England - for ikke å snakke om Norden og USA - i forhold til Internett. Bare en brøkdel av verdens samlede franskspråklige Internett-sider stammer fra Frankrike (flertallet er fra Canada), og France Télécoms tilbydertjeneste håper på å nå 400.000 abonnenter innen årsskiftet - i sommer var tallet under 300.000. Det har lenge vært erkjent at tiden i ferd med å løpe ut for en tegnbasert tjeneste med en maksimal båndbredde på 9600 biter per sekund, selv om bruken av tjenesten fortsetter å øke med mellom fem og seks prosent i året, og stadig gir gode inntekter.
Løsningen som IBM og France Télécom er kommet fram til, innebærer en myk overgang fra gammelt til nytt. IBM skal definere en standard som gir tilgang til Internett fra både stasjonære og mobile terminaler. Båndbredden skal være opp til 56 kbps, og det åpnes for at apparatene kan gi tilgang til både Minitel- og Internett-tjenester. Brukere skal gis full tilgang til alt Internett kan tenkes å by på, både i dag og i framtiden. Dessuten skal de få tilgang til elektronisk post. Standarden skal legges opp slik at apparatene skal kunne fjernoppgraderes etter behov, være så enkle å bruke som overhode mulig, og koste maksimalt halvparten av dagens rimeligste PC-er. Terminalene skal utstyres med smartkortlesere, blant annet for at tjenester og varer kan betales direkte.
Det legges med andre ord opp til å realisere det som hittil har vært betegnet som "webphone" - et apparat med enkelt tastatur og skjerm, og som gir direkte tilgang til Internett når det koples til et eller annet telefonnett, mobilt eller tradisjonelt.
Alcatel, Matra Nortel og Philips er allerede i samtaler med France Télécom om å produsere apparatene. Tidsplanen forutsetter et pilotprosjekt innen årsskiftet, og en prøvekjøring av tjenesten innen sommeren 1999.
Ifølge den franske avisa Libération har ikke France Télécom sagt noe om hvordan de nye terminalene skal distribueres. Avisa mener det er klart at det ikke kommer på tale med gratis webphone til alle, men tenker seg løsninger som subsidier på linje med det som skjer med mobiltelefoner, eller leie.
For IBM er avtalen en enestående anledning til å definere standarden for en teknologi med et enormt markedspotensial. Med en gunstig kostnadsstruktur og en brukervennlighet i tråd med forventningene bør det ikke være vanskelig å lokke tastaturvante Minitel-brukere over til de langt mer innholdsrike webphonene. Og lykkes det i Frankrike, er det duket for liknende løsninger overalt der forbrukere kan tenkes å falle for rimeligere og enklere Internett-tilgang enn via PC.
