BEDRIFTSTEKNOLOGI

Åpen kildekode skaper vekst i Europa

En 287-siders EU-rapport sier det vil lønne seg for Europa å satse enda mer på åpen kildekode.

15. jan. 2007 - 10:11

EU-kommisjonene publiserte fredag en 287-siders rapport som den mottok i november fra en gruppe forskere fra akademiske og private organisasjoner i Nederland, Spania, Irland, Frankrike og Italia. Rapporten studerer hvordan programvare i åpen kildekode virker på fornyelse og konkurransekraft til EUs IKT-sektor: Economic impact of open source software on innovation and the competitiveness of the Information and Communication Technologies (ICT) sector in the EU.

Det presiseres at rapporten presenterer synet til forskerne, og ikke nødvendigvis standpunktet til EU-kommisjonen. På den andre siden er rapporten bestilt og betalt av kommisjonen – nærmere bestemt direktoratet for bedrifter og industri – og kan ventes å spille en viktig rolle når EU skal videreutvikle sin politikk innen IKT.

Som lengden tilsier, er undersøkelsen svært omfattende, og henter materiale fra svært mange kilder, blant annet rapporter fra bedrifter og organisasjoner om sine erfaringer med åpen kildekode.

Det pekes på at åpen kildekode spiller en spesielt viktig rolle innen europeisk offentlig sektor. I europeisk privatsektor, er det først og fremst mellomstore og store bedrifter som gjør bruk av programvare i åpen kildekode.

Rapporten slår fast at Europa spiller en ledende rolle globalt innen utvikling av åpen kildekode, med flere globale prosjektledere enn Nord-Amerika. I forhold til antall PC-er, er tallet på utviklere i åpen kildekode spesielt høy i sentral-Europa og i Skandinavia. Europa opplever et stadig økende antall framgangsrike små og mellomstore bedrifter som markerer seg globalt innen utvikling av åpen kildekode, heter det.

Mengden åpen kildekode som er tilgjengelig for europeiske bedrifter har doblet seg hver 18. til 24. måned de siste åtte årene. Forskerne anslår at det ville kostet europeiske bedrifter nærmere 12 milliarder euro å utvikle funksjonalitet internt tilsvarende den de har hentet gratis gjennom åpen kildekode.

Det har kostet utviklerbedriftene til sammen 1,2 milliarder euro å lage koden som de har stilt til gratis disposisjon for andre. Disse bedriftene representerer en årlig omsetning på 263 milliarder euro og 565 000 arbeidsplasser. Årsomsetningen til bedrifter som bidrar til åpen kildekodefellesskapet er jevnt over høyere enn hos dem som ikke bidrar.

Ut fra dagens trender, tror forskerne at tjenester relatert til åpen kildekode kan stå for 32 prosent av alle IT-tjenester i Europa innen 2010. Andelen av europeiske lands brutto nasjonalprodukt som bygger på åpen kildekode kan nå 4 prosent innen 2010. Rapporten mener åpen kildekode er den naturlige modellen for programvareutviklingen i den sekundære programvaresektoren, det vil si den som foregår i bedrifter der utvikling ikke er den primære virksomheten.

Forskerne stiller spørsmålet om i hvilken grad utvikling av åpen kildekode truer arbeidsplassene innen kommersiell programvareutviklingen. Konklusjonen er at denne trusselen er liten. Det pekes blant annet på USA, der bedrifter som framstiller programvare for salg i standardpakker sysselsetter bare 10 prosent av utviklerne, og der typiske brukerbedrifter sysselsetter 70 prosent av utviklerne.

Rapporten konkluderer med at åpen kildekode kan bidra til økt sysselsetting og til at det etableres flere arbeidsplasser, og at EU bør benytte den fordelen Europa har av sin store andel utviklere innen åpen kildekode til å akselerere denne veksten.

Et vilkår for at dette kan realiseres, er at EU justerer regler og praksis som i dag direkte og indirekte favoriseres kommersiell programvare framfor åpen kildekode, heter det.

Dette gjelder spesielt innen forskning og utvikling, og innen offentlige anbud.

Forskerne anbefaler også at utdanningsinstitusjoner legger vekt på å gi opplæring i generelle ferdigheter, ikke i å benytte spesielle typer programvare, og at studenter oppfordres til å være med på åpen kildekodefellesskap.

Andre tiltak er oppfordringer til at bedrifter, både store, mellomstore og små, inngår partnerskap med åpen kildekodefellesskap, og at det utredes hvordan bidrag til individuelle utviklere av åpen kildekode gis samme typer skattelettelse som gaver til veldedige og frivillige organisasjoner.

Forskerne anbefaler videre at man ser på hvordan et sterkere skille mellom program- og maskinvare kan gi større konkurranse innen programvare og fremme fornyelse som tett integrasjon motvirker.

Et eget kapittel i rapporten tar for seg den tradisjonsrike debatten om hva som er billigst av kommersiell programvare (les Windows og Microsoft Office) og åpen kildekode (les Linux og OpenOffice.org).

Her gjengis studier av flere tilfeller innen privat og offentlig sektor. En konklusjon er at det kan være dyrt å bytte til åpen kildekode, men ikke så dyrt som å kjøpe lisenser for tilsvarende kommersielle programmer. Det er mindre avvik innen kostnader til drift og vedlikehold, men generelt sett er åpen kildekode rimeligere enn kommersiell programvare.

Det er i hovedsak ingen endring i produktivitet ved overgang fra Microsoft Office til OpenOffice. Der det er problemer, kan disse tilbakeføres til manglende standarder for blant annet dokumentformater. Denne utfordringen er i ferd med å løses av seg selv, både fordi stadig flere velger åpne standarder, og fordi begge kontorpakkene vil kunne innstilles på bruk av de samme formatene.

    Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.