Fair er kjent for sin innsats med å samle inn brukte PC-er i rike land, legge dem til rette for bruk i fattige land, og på til sørge for å resirkulere dem når maskinene overhode ikke kan brukes lenger. FN har valgt organisasjonen som partner innen IT-gjenvinning, og her i Norge tyr blant annet LO til Fairs tjenester.
I en pressemelding retter Fair knallhard skyts mot den ideelle organisasjonen One Laptop Per Child som arbeider for å spre en helt ny type PC til skolebarn i den tredje verden.
Maskinen har vært behørig presentert i digi.no, og har vakt oppsikt for sine spesielle løsninger innen blant annet grensesnitt, nettverk, sikkerhet og robusthet. Flere land i Afrika, Asia og Latin Amerika har gjort avtaler om å kjøpe store mengder av maskinen.
Fair beskylder OLPC «for å lure fattige land til å ta en høy investeringsrisiko for en ny type teknologi som det er høyst usikkert om vil lykkes.»
– Gjennom uklare målgruppedefinisjoner og tung internasjonal markedsføring synes OLPC å prøve å skape et nytt behov som ikke har vært der før, og som ikke engang er tilstede i de rikere deler av verden. Slik forledes utviklingsland til satsinger som tar fokus vekk fra deres reelle behov, heter det i uttalelsen fra Fair.
Fair gir dette regnestykket:
– I OLPCs avtale med for eksempel Libya koster ett stykk OLPC med Internett og support 208 dollar per skolebarn. En vanlig skole med 500–1000 elever må dermed investere 100.000 til 200.000 dollar for å bli med i OLPC-programmet. Prisen tilsvarer 10 vanlige årsbudsjett for en skole i verdens 50 minst utviklede land. I tillegg kommer kostnadene for Internett-abonnement, opplæring, drift, infrastruktur og forsvarlig behandling av elektronisk avfall. En PC-lab med nye Pentium 4 PC-er på hver skole vil koste en tiendedel av OLPC, og er i dag den foretrukne løsning i foregangsland som Norge, Sverige og USA.
Fair mener deres alternativ, resirkulering av PC-er som Vesten ikke lenger vil ha, påfører fattige land omkostninger ned mot en tidel av det OLPC-maskinen innebærer:
– I de vestlige land destruerer vi titalls millioner PC-er hvert år, som er langt bedre enn OLPC, og som koster ned mot en tiendedel av OLPC å sette i bruk i utviklingsland. Dette er etablert teknologi som kjører alt det nyeste av programvare og får mottakerne opp på et vestlig teknologinivå uten forsinkelser. Dette er et langt bedre alternativ å utnytte ut ifra dagens forutsetninger.
Dette er begrunnelsen for at OLPCs maskin XO innebærer en høy teknologisk risiko:
– I dag er OLPC ikke brukbar som erstatning for en vanlig PC. All programvare OLPC skal bruke må tilpasses den nye teknologien og dette er en stor jobb med dagens mangler. OLPC tilbyr eksempelvis ikke engang et enkelt regneark. Teoretisk kan det være mulig for OLPC å bli tilfredsstillende kompatibel med PC, men mange års programvareutvikling kreves for å nå dette. Med sitt begrensede 512 MB minne er det like gjerne mulig at OLPC aldri vil kunne bli en tilfredsstillende arbeidsstasjon.
Fair mener OLPC ikke informerer tilstrekkelig om den nye teknologiens svakheter og fallgruver.
– Oppmerksomheten bortledes fra store mangler og prosjektets høye risiko og OLPC markedsføres som en «100-dollars laptop» når den egentlig koster over 200 dollar i tillegg til betydelige øvrige investeringer.
Ifølge Fair satser OLPC også på feil målgruppe.
– Det verste ved OLPCs markedsføring er at de går ut med en feilaktig målgruppe som er fordoblet i forhold til realitetene. OLPC hevder deres målgruppe er 6–18 år, når den i realiteten er 6–12 år. [OLPCs initiativtaker, MIT-professor Nicholas] Negroponte har selv innrømmet at OLPC i dag er et leketøy, og når den som kjent ikke tilbyr den enkleste form for regneark til fordel for spillknapper og så videre, dekker den ikke behovet for aldersgruppen 12–18 år. Grunnen til denne feilaktige og utvidete målgruppen er at Negroponte har bommet på markedet. Barn i aldersgruppen 6-12 år trenger ikke PC-tilgang slik eldre barn og ungdom gjør, og det eksisterer derfor ikke noe slikt marked i dag. Negroponte prøver å skape et nytt marked for OLPC. Vi frykter at myndighetene i mange fattige land blir lurt til å tro at en investering i OLPC kan dekke IKT-behovet for aldersgruppen 12–18 år. Dette kan være skjebnesvangert for et land som i mange år blir ute av stand til å gjøre nye investeringer i IKT for ungdoms- og videregående skoler, der PC-lab-er trengs for å forberede elevene på et moderne yrkesliv eller høyere utdanning.
Fair mener Negroponte, MIT og OLPC opptrer uetisk.
– At vestlige organisasjoner som MIT, OLPC og deres underleverandører skal tjene godt på å overføre kostbar risikoteknologi uten dokumentert behovsgrunnlag til verdens fattigste land, fremstår som utbytting for engasjerte parter i det globale bistandsarbeidet.
Fair sier Negroponte har mislykkes tidligere med et tilsvarende prosjekt der avansert teknologi skulle framstilles billig.
– Negroponte gikk for 3 år siden ut og påsto at han kunne lage en videoprojektor til 100 dollar per stykk, noe det etterpå viste seg at han ikke klarte likevel. Når det er 50/50 prosent sjanse for at OLPC lykkes, mener vi det er både uforsvarlig og uetisk av MIT og OLPC å anbefale prosjektet så aggressivt mot de minst utviklede landene som de gjør.
Les også:
- [29.01.2007] Krangel i Davos om IKT og utvikling
- [24.01.2007] Full krig om hva som er billigst for u-land
- [22.12.2006] PC til 618 kroner imponerer stort
- [10.10.2006] Avansert sikkerhet i barne-PC-en
- [16.08.2006] FN valgte norske Fair til IT-gjenvinning
- [09.12.2005] Setter standard for gjenbruk av data
- [24.10.2005] Dumper ubrukelige PC-er i u-land
- [13.10.2005] LO gir vekk gamle PCer til Fair
