DDR SDRAM har ingen ting med Øst-Tyskland å gjøre, forkortelsen står for noe så "enkelt" som Double Data Rate Synchronous Random Access Memory. Denne standarden skal kunne levere data dobbelt så raskt som dagen SDRAM. Fujitsu var den første produsenten til å annonsere kommende produksjon, Hitachi og Mitsubishi fulgte raskt etter.
Ifølge Fujitsu har DDR SDRAM-brikkene en maksimal overføringskapasitet på 200 megabits per sekund. Men opptil seksten brikker settes sammen i moduler, noe som ved hjelp av interleaving gir opptil åtte ganger så høy hastighet. Det vil si 1,6 gigabits per sekund. En egen krets på modulene vil gjøre signalet for utgående data fullstendig synkronisert med klokken, noe som også skal forbedre aksesstiden.
Fujitsu regner med å produsere de første brikkene i november og vil da levere dem i fire forskjellige varianter, det vil si 64-bits eller 72-bits, og med eller uten ECC (Error-Correcting Code). Foreløpig vil brikkene ha en lagringskapasitet på 64 Mbit. Masseproduksjonen av DDR SDRAM vil begynne tidlig neste år.
Mens Fujitsus brikker vil jobbe med en klokkehastighet på opptil 100 MHz, snakker Hitachi om å øke hastigheten til 133 MHz. Dette vil selvsagt også øke overføringskapasiteten ytterligere.
Spørsmålet er bare om hvor DDR SDRAM skal brukes. Konseptet er temmelig likt Direct Rambus, en konkurrerende standard som støttes av blant andre Intel. Men i tillegg til selskapene nevnt her i artikkelen, har en rekke minneprodusenter annonsert at de vil produsere DDR SDRAM-baserte minneenheter. Produsentene skal ha stor tro på at systemprodusenter i det øvre sjiktet vil utvikle sine egne minnekontrollere for DDR SDRAM.
Det er nemlig sannsynlig at DDR SDRAM blir rimeligere enn Direct Rambus fordi DDR SDRAM, sammen med enda en kommende minneteknologi, SLDRAM (SyncLink DRAM), er åpne standarder. Rambus eier rettighetene til Direct Rambus og krever lisens for hver brikke som blir laget av andre produsenter.
(Kilder: The Register, EE Times)
