Med frekvensene fra det gamle analoge mobilnettet er selskapet Nordisk Mobiltelefon Norge (NMT) i ferd med å bygge ut et alternativ til Telenor og Netcom. I motsetning til mange andre rivaler skal NMT dekke hele landet med sitt eget nett, Ice. Tjenesten i dag er trådløst bredbånd: Man kan ennå ikke ringe i Ice-nettet.
Men NMT har ikke vært så flinke på informasjonssiden. Selskapet bommet først i fjor høst med å gå ut med en omfattende markedskampanje der det kort og greit stod «2 Mbit trådløst nett». Dessverre viste tester at man slet med å finne steder der man kom opp i over 600–700 kilobit i sekundet.
Selskapet har siden arbeidet mye med justeringer. De hevder at nedlastningsfarten – altså hvor fort du kan hente nettsider, e-post og annet innhold – er blitt mye bedre.
Men det viser seg at Ice-nettet også sliter med et annet problem. For opplastningsfarten er ikke stor. 80–100 kb/s er alt Ice-sjef Nils-Petter Tetlie kan love – og det er om alt fungerer som det skal. Dette rammer alle brukere som skal sende større e-postvedlegg, oppdatere servere eller på andre måter sende ut innhold.
digi.no har snakket med Geir Ove Skjærvik, daglig leder i IT-selskapet Objective Technology. Han bor litt sør for Askim, innen rekkevidde for to Ice-basestasjoner som i snitt over flere uker bare har kunnet levere opplasting i 30 kb/s, halvparten av hva et analogt modem gav i sin tid. Og det er med bruk av en ekstern, retningsbasert antenne som brukeren er peilet inn mot Ice-basestasjonene. Uten dette ville Skjærvik neppe fått en eneste bit.
– Hvor langt unna en basestasjon skal jeg kunne være og hva kan jeg regne med å få med hvilke typer antenner? spør Skjærvik. – Med denne farten kan jeg verken benytte Skype, jobbe via Remote Desktop mot annen arbeidsplass eller oppdatere enkle websider
– Slik skal det ikke vært, her må vi justere, medgir Tetlie.
Han innrømmer også at NMT har vært alt for dårlig til å informere om den begrensede opplastningshastigheten. For en del brukere har klart behov for mer.
På nettsidene til selskapet står det i dag først «maksimal hastighet: 2,4 Mbps*». Stjernen henviser til en fotnote der det presiseres: «typiske nedlastingshastigheter ligger på 300–1000 kbps». Det står ingen ting om opp-fart verken her eller noe annet sted på nettsidene til selskapet så vidt digi.no kan se.
– Du får sendt e-post med 80–100 kb/s, men ikke noe mer, medgir Tetlie. – Men vi har allerede startet oppgraderingen og til sommeren eller høsten vil vi åpne versjon to som vil løfte farten til 150–200 kb/s.
Han legger seg flat for informasjonsarbeidet rundt antenner, rekkevidder og hva kundene må finne ut av selv.
– Norge er et kupert land og med den lange rekkevidden vi tilbyr, opp til tre til fire mil, kan trær og husvegger fort slå ut. Men jeg er enig i at det er for dårlig informasjon rundt hva slags antenner du må bruke. Her skal vi bli mye bedre med nye nettsider som kommer i mars.
Han påpeker at alle radionett mister båndbredde etter hvert som avstanden øker, men at Ice skal med noenlunde fri sikt til basestasjonen kunne gi 300 kb/s ned og 80 kb/s opp over tre til fire mil.
Han ber derfor kunder studere selskapets interaktive dekningskart nøye og være klar over naturlovene for et nett som i utgangspunktet tilbyr veldig lange rekkevidder.
Bildet viser dekningskart for Tjøme-området sør for Tønsberg – uten ekstern antenne og viser hvor mye dekningen varierer innenfor korte avstander i kupert terreng.
Under Les mer på det ene modemet til Ice-nettet står det forøvrig en annen og lite markedsført begrensning:
«For at våre kunder skal få en best mulig brukeropplevelse forbeholder vi oss retten til å varsle dem som belaster nettet med meget store nedlastingsvolumer (over 1 GB/mnd for USB, 2 GB/mnd for WLAN). I praksis unngår du å bli varslet så lenge du ikke regelmessig laster ned f.eks. film- og musikkfiler via Ice.»
Mange vil anføre at 1 GB ikke er et meget stort nedlastingsvolum. Forsiden av VG tar for eksempel 979 kB. Et trettitalls slike sider hver dag i en måned er nok til å bruke opp hele gigabyten, uten å laste ned noen store filer.
Laster du ned mye mer - selskapet er litt vage - må du betale mer, men Ice viser det i utgangspunktet ikke hvor mye du har lastet ned eller sier noe om hva man må betale dersom man går over.
