I dag ligger det meste til rette for at elever kan hente programvaren og tjenestene de trenger rett fra Internett.
Fra i høst har derfor IT-seksjonen i Møre og Romsdal fylke gjennomført et pilotprosjekt ved tre videregående skoler der elever står fritt til å bruke egne PC-er, og velge fritt mellom Mac, Linux og Windows. Fri programvare står sentralt i prosjektet.
Hensikten er todelt. Fylket ønsker på den ene siden å stimulere til fri programvare, og har lagt opp en infrastruktur med OpenOffice.org-pakken som støtter både Linux, Apple og Windows.
I tillegg har det vist seg at når elevene selv eier sin egen PC, tar de større ansvar både for drift, eierskap og håndtering av utstyret, som fylket mener klart vil forbedre den digitale læringen. Samtidig går behovet for support ned hos IT-avdelingen.
Utdanningsavdelingen så med uro på de økende ressursbehovene og problemstillingene fylket vil få på driftssiden ved å betjene et voksende antall trådløse, bærbare PC-er på en infrastruktur tilpasset de gamle stasjonære PC-ene i klasseroms oppsett.
Ved Molde videregående skole er over 40 prosent av PC-ene private, men de står for kun 7 prosent av supportbehovet.
– Elevene vil få større ansvar for sine egne PC-er, det blir lagt til rette med en rekke tiltak for at elevene skal kunne mestre dette ansvaret. Utdanningsavdelingen i fylket ser det som en sentral del av digital læring at elevene skal kunne administrere sin egen PC, forteller IT-sjef Martin Hauge i Møre og Romsdal fylke til digi.no.
Av elevene ved de tre videregående skolene har mellom 60 til 80 prosent nye PC-er allerede. Alternativt kan de lease PC-er.
– Store mengder bærbare PC-er i trådløse nett stiller nye driftskrav som gjør at vi må tenke i andre baner enn før. Vi vil framdeles ha kontroll på tilgangen til Internett, elevene må autentisere seg med passord før de går inn på nettet, forteller IT-sjef Martin Hauge i Møre og Romsdal fylke.
Fylket setter krav til innholdsleverandørene at de skal støtte plattformene Windows, Apple og Linux.
Den største utfordringen så langt har vært at noen av innholdsleverandørene kun støtter Windows. Dette håper fylket raskt vil endre seg, særlig med de nye signalene fra Stortingsmeldingen nummer 17-2006, og uttalelser fra den rødgrønne regjeringen.
Det kan være leverandører av ordbøker, språkoversettelser og leksikon.
Tjenestene som er lagt til rette fra skoleadministrasjonen skal gjøre det mulig å laste programvare fra Internett uten å måtte betale lisenskostnader.
Hauge forteller at elever fortsatt skal få hjelp til innstillinger av nettverksløsninger og bruk av programvare, men hvis det er tekniske feil må eleven ta dette opp med leverandøren.
Hauge mener de gamle tjenestene på elevnettene som sentral utskrift, felles dokumentlagring, backup og lisens administrasjon etter hvert vil bli erstattet av Internett-baserte tjenester eller fjernet. Fylket håper å frigjøre ressurser til for eksempel å drive mer support og veiledning overfor de svakeste elevene.
Den nye driftsløsingen innebærer å bygge ned mye av den gamle infrastrukturen som er basert på vanlige PC-er i klasseromoppsett.
Fylket har alt et par års erfaring med e-læringsplattformen Class Fronter. Det er en 100 prosent Internett-tjeneste uten lokale serverer som reduserer behovet for lokal backup og lagringstjenester. De aller fleste skolene benytter i dag OpenOffice. Nye versjoner av OpenOffice og brukerhåndbok kan lastes direkte ned fra Internett uten at skolene trenger et krevende lisensregime.
Det blir også sett opp filter som hindrer elevene i å gå inn på uønskede nettadresser og at de skal kunne laste ned uønsket programvare. Når eleven er logget på nettet vil de alltid få opp en portal der de får tilgang til ulike pedagogiske tjenester. Det er lagt opp en del andre tiltak som reduserer behovet for brukerstøtte, og gjør det lettere for eleven å bli tidlig operativ. Alle systemløsningene rundt portal og sikkerhet er laget i fri programvare.
Erfaringene fra pilotskolene er at alle de ulike private PC-ene ikke har skapt noe større problem. Tvert imot, så avlaster de driftspersonellet ved skolene, framholder Hauge.
Han viser til at svært mange elever har nå egne private bærbare PC-er, disse greier de nesten uten unntak å drifte PC-en selv.
Denne observasjonen har sin parallell i yrkeslivet. Høsten 2005 anbefalte analyseselskapet Gartner at bedrifter lot de ansatte kjøpe og eie sin egen PC. Erfaringen var at sikkerheten og driftspåliteligheten ble bedret.
Les også:
- [11.11.2005] Demm ikke opp for dingsene
