Et nytt FN-initiativ innen industri og miljø ble formelt lansert i går: «Solving the E-Waste Problem», forkortet StEP.
StEP skal arbeide for:
- Felles lovgivning for håndtering av IT-utstyr i forhold til miljøet
- Bedre design av IT-utstyr med tanke på gjenbruk og resirkulering og miljøfare
- Bedre praksis i alle land med tanke på gjenbruk
- Bedre praksis i alle land med tanke på resirkulering av materialer og komponenter
Initiativet støttes av nøkkelaktører innen IT-bransjen, blant dem Cisco, Dell, Ericsson, HP, Microsoft og Philips.
StEP peker på at mengden med vraket IT-utstyr vokser kolossalt. Skulle utstyret som kastes i år kjøres av gårde samlet, ville lastebilkonvoien være 20.000 km lang, heter det.
Initiativet mener verdifulle ressurser går tapt hver gang elektrisk drevet utstyr som datamaskiner, tv-er, radioer, telefoner, MP3-spillere, navigasjonssystemer, mikrobølgeovner, kaffetraktere, brødristere, hårtørrere og så videre havner på dynga.
– Apparater som sendes veldedig til utviklingsland for gjenbruk der ofte forblir ubrukt av mange grunner, eller fraktes av hensynsløse agenter for ulovlig avhending. Ofte skjer det at elektronisk avfall brennes i utviklingsland, slik at ressurser ikke bare går til spille, men bidrar med giftige kjemikalier til miljøet både lokalt og globalt, heter det i en pressemelding fra StEP.
– Det er mer enn gull i disse fjellene med høyteknologisk avfall, sier Rüdiger Kühr som skal lede sekretariatet til StEP, i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn.
Et viktig mål på kort sikt er å øke resirkuleringen av indium, er av de viktigste metallene som inngår i IT-utstyr, i tillegg til gull, palladium og sølv. Prisen på indium har økt 500 prosent på fem år, fordi etterspørselen øker mens tilgangen er begrenset. Bare en liten del av indiumet resirkuleres i dag, i anlegg i Belgia, Japan og USA. Japan dekker rundt halvparten av sitt indium-behov gjennom resirkulering.
Andre ressurser som det haster å etablere resirkulering av, er vismut som brukes i blyfri lodding, og ruthenium som brukes i motstander og harddisker. Vismut er blitt dobbelt så dyrt siden 2005, mens prisen på ruthenium er sjudoblet på knapt ett år.
Kühr advarer at det vil kreve høyteknologisk innsats for å resirkulere disse stoffene, men at det er nødvendig for å sikre fortsatt tilgang.
Miljøgifter som oppstår når IT-utstyr sendes til forbrenning, omfatter svært giftige dioksiner, furaner og polysykliske aromatiske hydrokarboner. Disse produseres når isolasjonsmateriale som PVC og plast forbrennes.
Jord og vann forurenses av brominerte flammehemmere fra kretskort, PC-bokser og kabler; av PCB-er fra strømforsyninger og kondensatorer; og av tungmetaller som bly, kvikksølv, kadmium, sink og krom fra skjermer. Undersøkelser viser at menneskekroppen samler disse tungmetallene, med påfølgende økt fare for kreft og forstyrrelser av vekst og nervesystem.
StEP peker på at håndtering og resirkulering av elektronisk utstyr er en vekstnæring i utviklingsland, og foregår ofte under uholdbare forhold for arbeiderne. Organisasjonen tar sikte på å etablere globale retningslinjer for kontrollert gjenvinning, og vise gjennom prosjekter i land som Kina og India hvordan de kan følges opp i praksis.
I tillegg til IT-selskapene nevnt ovenfor, deltar flere FN-organisasjoner og akademiske institusjoner, som FNs miljøprogram UNEP, FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD), USAs miljømyndighet EPA (Environmental Protection Agency), MIT, University of California at Berkeley, Kinas vitenskapsakademi med flere.
Les også:
- [16.08.2006] FN valgte norske Fair til IT-gjenvinning
- [24.10.2005] Dumper ubrukelige PC-er i u-land
