To sentrale medlemmer av den amerikanske kongressen, representanten Howard Bermen (demokrat fra California) og senatoren Patrick Leahy (demokrat fra Vermont) varslet i februar at de vil fremme omfattende forslag for å overhale USAs patentsystem.
Bermen leder underkomiteen i Representantenes hus med ansvar for patenter og opphavsrett. Han vil bygge videre på forslag fremmet av sin forgjenger Lamar Smith (republikaner fra Texas). Hans medspiller Leahy leder senatets justiskomité.
Det innebærer at ledende justispolitikere fra begge partier har engasjert seg til fordel for patentreform. Ifølge Smith er patenter og opphavsrett en politisk «oase» der republikanere og demokrater er stort sett enige. (Uttalelsen falt på en høring som underkomiteen i representantenes hus organiserte i februar.)
Hovedårsaken til at republikanernes forslag ikke for lengst er vedtatt, skal være press fra legemiddelbransjen.
Presset fikk partiet til å legge forslagene på is mens de kjempet den innbitte valgkampen i fjor høst. For å unngå at saken preget valgkampen, sørget de for å hindre at forslag fra Berman og en annen demokrat, Rick Boucher fra Virginia, ble behandlet.
Det siste året har den politiske situasjonen i USA endret seg. Det demokratiske partiet kontrollerer kongressen. De har mindre sterke bånd til legemiddelindustrien enn republikanerne – målt i blant annet valgkampbidrag – og ser ut til å ha valgt patentreform som et område der det kan være mulig å få gjennom endringer på kort tid.
I motsetning til legemiddelbransjen, har USAs IT-bedrifter samlet sett balansert sine valgkampbidrag jevnt mellom de to største partiene.
IT-bransjen har i mange år presset på for å gjøre USAs patentsystem mer moderne.
USAs patentkontor har utviklet en praksis der det er forholdsvis enkelt å få patent på IT-teknologi. Små selskaper får patent på ideer, og venter til det dukker opp en anvendelse som likner på noe de har patentert. Da går de til sak, og erfaringen er at de ofte får medhold.
Denne situasjonen har ført til et kappløp for å patentere nye ideer, uten at oppfinnelsene nødvendigvis kommer på markedet eller endog fører til virksomme prototyper. Det har dukket opp selskaper som kjøper patenter og lever av å forvalte større eller mindre patentportfolioer, enten gjennom lisenspenger, eller gjennom søksmål mot påståtte overtredere. Selskaper som opplever økonomisk krise, lar seg friste til å ty til patentsøksmål for å overleve. Eksempler på dette er Alcatel-Lucent det siste året, og SCO Group som for flere år siden la ned sin alminnelige næringsvirksomhet for å konsentrere seg om å saksøke IBM for påstått brudd på deres opphavsrett til kode som nå har havnet i Linux.
Rettssaker om patenter innen programvare og IT legger stadig større beslag på ressurser i USAs juridiske system. Det har samtidig utviklet seg en praksis der erstatningsbeløpet i patentsaker beregnes ikke ut fra patentets bidrag til et produkts verdi, men ut fra hele produktets samlede verdi, selv der produktet omfatter en lang rekke patenter i tillegg til det rettssaken dreide seg om.
Ifølge det administrative kontoret for domstolene i Washington er tallet på nye patentsøksmål i USA mer enn doblet fra 1995, til 2706 nye søksmål i 2005.
Microsoft er i dag utsatt for over 35 ulike patentsøksmål. Den overveiende delen av disse, ifølge selskapet, kommer fra individer og småbedrifter som har gjort patenter til en egen næring.
Juristen som har ansvaret for opphavsrett og patenter hos Microsoft, David Kaefer, sier det slik i et intervju med Bloomberg:
– Det er så stor usikkerhet i forhold til kvalitet på patenter og til patentsøksmål, at det virkelig favoriserer dem som ønsker å leke seg med patentlotteriet.
Tre saker de siste årene har gjort IT-bransjen spesielt oppgitt over tilstandene.
I fjor ble selskapet bak den populære tjenesten Blackberry, Research In Motion (RIM), tvunget til å inngå et kostbart forlik med patentholdingselskapet NTP, fordi dommeren sa han ville innvilge NTPs krav om at hele tjenesten måtte nedlegges før hele søksmålet kunne behandles.
Enn annen stor sak i fjor gjaldt en strid mellom eBay og patentholdingselskapet MercExchange som påsto at de hadde patent på «kjøp det nå»-knappen på eBays tjeneste. Her avsa USAs høyesterett en kjennelse i eBays favør. Kjennelsen gjør det vanskeligere for innehavere av patenter som de ikke har realisert i form av egne produkter, å sperre for produkter som de hevder bryter med deres patenter.
I høst utstedte en rett i San Diego en kjennelse som gjenspeilte at nedre rettsinstanser ikke tar signalene fra USAs høyesterett alvorlig: Microsoft ble dømt til 1,51 milliarder dollar i erstatning til Alcatel-Lucent, for å ha overtrådt patenter i tilknytning til MP3-formatet for digital lyd. Her ble erstatningssummen beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittsprisen på en PC, og ikke med utgangspunkt i hvor mye en standard MP3-spiller bidrar til PC-ens verdi.
Nøyaktig hva slags nye patentregler som Bermer og Leahy vil foreslå, er ikke kjent. Temaer de har drøftet i sine offentlige opptredener, og som også IT-bransjen har signalisert støtte for, er blant annet disse:
- Det må bli enklere for dem som blir rammet av patentsøksmål å prosedere på at patentene aldri burde vært innvilget. I dag er dette vanskelig, og følgen er at domstolene begrenser seg til å ta hvorvidt en teknologi bryter med et patent, framfor å ta stilling til hvorvidt patentet er gyldig eller ikke.
- Erstatningsbeløpet for dem som blir kjent skyldige i å ha overtrådt et patent, må beregnes med utgangspunkt i verdien patentet har tilført produktet, og ikke hele produktet. For eksempel at erstatningen Microsoft skulle ha betalt til Alcatel-Lucent burde vært beregnet ut fra MP3-patentets bidrag til verdien på Windows Media Player, og ikke ut fra prisen på PC-en der Windows Media Player er forhåndsinstallert.
- For å få en mer helhetlig og rimeligere behandling av patentstrider, bør USAs patentkontor selv få større myndighet til å avgjøre de fleste, slik at langt færre kan fremmes for domstolene i form av sivile søksmål. Det er også foreslått å prøve å finne fram til andre og mindre kostbare alternativer til søksmål og rettssaker.
- Hele prosessen med godkjenning av patenter må endres. Patentkontoret må få større midler og en større stab, slik at åpenbare urettmessige søknader kan avvises. Et annet forslag er at patentsøknader må offentliggjøres før de innvilges, slik at andre interessenter kan dokumentere i hvilken utstrekning søknadene inneholder kjent teknologi, før de eventuelt innvilges av patentkontoret.
- Aktører innen åpen kildekode foreslår forbud mot både rene programvarepatenter og mot patenter som gjelder forretningsprosesser. Her er det uenighet mellom dem og store aktører som Microsoft, IBM og Intel.
Legemiddelselskapene har vegret seg for å gå åpent ut mot synspunkter som disse, antakelig fordi de er nødt til å erkjenne at det patentsystemet er moden for reform.
Deres trenering av reformprosessen gjenspeiler at de i langt mindre grad enn IT-bransjen rammes av systemets svakheter, og at de følgelig kan ha mye å tape dersom overhaling kommer inn på et spor der de risikerer å tape de mange fordelene systemet sikrer dem i dag.
Legemiddelselskapene frykter for tap av inntekter dersom det gjøres lettere å utfordre innvilgede patenter, og vanskeligere å vinne søksmål mot dem som krenker innvilgede patenter. De er i dag ikke fanget i den samme søksmålsirkelen som IT-bransjen. Mens nær sagt hvem som helst kan søke patent for noe som skal realiseres gjennom informasjonsteknologi, er situasjonen en helt annen når det gjelder legemidler. Det å søke patent for innen bioteknologi og farmasi krever store midler til forskning og utvikling, og enkeltindivider og små foretak har ingen mulighet til å hevde seg. Det gir færre søksmål og tilnærmet fravær av patenthaier.
Det legemiddelbransjen erfarer, er at mens utvikling og uttesting er dyrt, er det ikke så vanskelig å produsere kopier av patentbeskyttede medisiner. I IT-bransjen er det de store som rammes av patentsøksmål. I legemiddelbransjen er situasjonen omvendt. Der er det de store som går til søksmål, og de ønsker seg et sterkest mulig patentvern for å hindre for eksempel selskaper i fattige land fra å produsere rimelige «piratkopier» av dyre medisiner mot AIDS.
I et intervju med Bloomberg uttrykker en talsperson for bransjeforeningen for den amerikanske legemiddelindustrien, Ken Johnson i Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, «frykt for at endringer i dagens patentsystem kan føre til reduserte insentiver for legemiddelprodusenter å forske og utvikle nye livreddende medisiner.»
IT-selskaper som Microsoft, Intel og Cisco har både engasjert seg sterkt for patentreform, og utmerket seg med veldedige prosjekter i fattige land i Asia, Afrika og Latin Amerika.
Det skal bli interessant å se i hvilken utstrekning deres engasjement for de fattige kan brukes til å bevege dem mot å presse fram patentreform som ikke bare tjener deres egne interesser, men også bryter ned patentvernet som i dag hindrer millioner av AIDS-rammede i fattige land fra å få tilgang til livsforlengende medisiner.
Les også:
- [12.07.2010] Patenttroll mot røkla
- [10.09.2007] Flertall i USAs kongress for patentreform
- [27.08.2007] Hauser Kina-faren for å hindre patentreform
- [11.07.2007] IBM fristiller patenter nedfelt i 150 standarder
- [02.05.2007] Nå skal det bli slutt på tullepatenter
- [06.03.2007] Alcatel-Lucent har fem søksmål i kø
- [05.03.2007] Full forvirring om hvem som «eier» MP3
- [06.03.2006] Blackberry-forlik kan påskynde patentreform
