Nortel er blant selskapene som fronter markedet med felles løsninger for tale og meldinger, gjerne kalt «Unified Communication». (Har du forslag til en god norsk betegnelse? Send det til redaksjonen!)
Slike løsninger omfatter integrert håndtering av telefoni, e-post, lynmeldinger og tilstedeværelse («presence») i en bedrift. Brukerne ser straks hvorvidt en annen person er tilgjengelig eller ikke, og om det er mulig å få en rask reaksjon per lynmelder om vedkommende for eksempel sitter i møte. En bærbar PC skal kunne fungere som telefon, med samme telefonnummer og tjenester som på den faste arbeidsplassen. Løsningene kan også omfatte ordninger der en kombinert mobil- og WLAN-telefon kan brukes til alle tale- og meldingstjenester, inkludert lynmeldinger, e-post, IP-telefoni og tilstedeværelse. De skal videre omfatte ordninger for telefon- og videokonferanser, også der noen eller alle deltakerne er på farten.
Nortel inngikk i fjor et strategisk partnerskap med Microsoft for samspillende kommunikasjonstjenester, kalt «Innovative Communications Alliance».
Partnerskapet omfatter felles anstrengelser innen utvikling, marked og tjenester, og var opprinnelig rettet mot større bedrifter. I går kunngjorde de to selskapene at de ville utvide det for å nå ut til små og mellomstore bedrifter, ved å tilby løsninger til operatører.
Nortel var tidlig ute med å satse på Internett-protokollen innen løsninger for teleoperatører og store bedrifter, og har nylig fått gjennomslag for løsninger som viser at IP over Ethernet i svært utstrakte nettverk kan bidra til økt båndbredde, enklere systemer og reduserte kostnader.
– Et viktig gjennomslag er en avtale med BT inngått i januar i år som innebærer en omlegging av hele deres stamnett, for å oppgradere det til tjenester for alt fra tale til forretningskritiske applikasjoner og video, forteller Nord-Europa-sjef John O’Connor i Nortel til digi.no.
Alliansen med Microsoft skal forene Nortels kompetanse innen tale over IP og løsninger for operatører, med Microsofts brukerorienterte programvare.
– Nivået på våre felles løsninger ble validert i januar i år da vi inngikk en avtale med Shell om globale ordninger for samspillende kommunikasjonstjenester, sier O’Connor.
– Nortel har vært til stede i Norge siden 1975, og er i dag veletablert i bedriftsmarkedet. Vi har mange kunder under oppgradering til IP-telefoni. Opplegget vårt gjør det mulig med en gradvis overgang, slik at man kan beholde alt det gamle i en overgangsfase, sier Johan Solem, sjef for Nortel Norge.
Nortels løsninger selges gjennom partnere som Umoe IKT, IP Nett og Ementor.
– Avtalen mellom Nortel og Microsoft gir oss større troverdighet, mener Solem. – Flere større bedrifter i Norge har tatt beslutningen om å gå over til «unified communication», blant annet for å gjøre folk mer tilgjengelig mens de er på farten.
Nortel har tatt sin egen medisin, og implementert løsninger for samspillende kommunikasjonstjenester.
– Det viser seg at det er vanedannende. De første som får det, blir fort avhengige, og sprer evangeliet til kollegene. Til og med banale oppgaver som overføring av store filer blir langt enklere å gjennomføre på en sikker måte. Har man fått et grunnlag på plass, er det fort gjort å få aksept for tilleggsfunksjonalitet.
Solem trekker fra ulike former for samarbeid, for eksempel deling av applikasjoner, felles skjermtavle («whiteboard») og så videre.
Avtalen med Microsoft er ikke eksklusiv for noen av partene. Nortel har benyttet dette for å utarbeide løsninger beregnet på IBM Lotus-miljøer, og tilrettelagt funksjonalitet som videokonferanser slik at de kan kjøres på Linux-servere også.
– Notes-løsningen vår innebærer at brukerne får multimedia integrert i Notes-applikasjoner. Det betyr at man kan nøye seg med én klient, Notes-klienten. Tilsvarende løsninger fra våre konkurrenter har ikke denne egenskapen, mener O’Connor.
Nortels toppsjef Mike Zafirovski liker å bruke uttrykket «hyperconnectivity» om det å følge «unified communication» til sin ytterste konsekvens.
– Vi tror ikke at vi vil få færre apparater som vi bruker til daglig kommunikasjon, sier O’Connor. – Men over tid vil vi oppleve at nettverksidentiteten ikke knytter seg til apparat, men til person. Tallet på samspillende tilknytningspunkter til nettverket vil øke. Nettverket vil sanse hvem vi er, hvor vi er, og hvordan vi kan kontaktes, og gjøre disse opplysningene tilgjengelige for dem vi ønsker å ha kontakt med.
