Nanorør er små rør i karbon, ti tusen ganger så tynne som menneskehår. I forhold til sin vekt er de det sterkeste materialet mennesket har oppdaget. Nanorør betraktes som 1.000 ganger så sterke som stål. De ble oppdaget av forskere ved NEC i 1991.
IBM har lenge forsket på hvordan disse rørene, med en diameter på 1,2 nanometer - ti atomer - kan utnyttes innen elektronikk. Et rett rør er en utmerket leder. Et rør med en vri er en halvleder. Tre halvledende rør ved siden av hverandre utgjør en transistor. 500 slike nanorørtransistorer tar like mye plass som én moderne silisiumtransistor produsert med den mest avanserte 130 nanometers prosessen.
Problemet er at når man framstiller nanorør, får man en blanding av ledere og halvledere. IBMs gjennombrudd består av en metode som gjør det mulig å ødelegge alle ledende nanorør på en flate, mens man beholder alle de halvledende. Resultatet er en flate med tettpakkede nanorørtransistorer.
IBM ser på dette som et avgjørende gjennombrudd i en teknologi som kan forlenge Moore's lov - den som sier at prosessorer dobler ytelsen per areal hver attende måned - i flere tiår etter at silisiumbrikker har nådd sin fysiske grense en eller annen gang mellom 2010 og 2020. Forskningen er offentliggjort i en artikkel i bladet Science, datert 27. april.
Gjennombruddet betyr ikke at det ikke gjenstår store utfordringer før den nye teknologien kan realisere sitt potensial. Man vet ennå ikke hvordan man skal knytte transistorene sammen i logiske kretser, og man har heller ingen idé om hva slags ytelse nanorørbrikker kan forventes å gi.
Forskningen går derfor videre. Det kan ta tre til fem år før det kan bekreftes om forventningene er realistiske eller ikke.
