Forskerne som arbeider med den nye brikkearkitekturen i laboratoriene til den japanske telegiganten Nippon Telegraph and Telephone (NTT) mener dynamisk omkonfigurerbare brikker kan revolusjonere digital databehandling.
Brikker konstruert etter "plastic cell architecture" (PCA - hvorfor ikke "plastisk portmatrisearkitektur" på norsk?) har to forskjellige typer elektronikk. En type, døpt "built-in part", håndterer inn- og utgående signaler. Den andre typen, døpt "plastic part", altså den plastiske eller føyelige delen, består av en mengde celler som hver inneholder matriser av minnekretser. Disse er organisert slik at de kan omkonfigureres til ulike logiske funksjoner, avhengig av instrukser i et spesielt kommandospråk.
Hver plastisk celle fungerer følgelig som en dynamisk programmerbar portmatrise eller FPGA ("field programmable gate array"), med den store fordelen at programmeringen ikke krever dedikert omkringliggende maskinvare. For å understreke denne forskjellen mellom PCA og FPGA, beskriver NTT den nye teknologien som "autonomt rekonfigurerbare logiske brikker".
Oppgaver som i dag krever prosessor, minne og FPGA med spesiell maskinvare, kan med PCA ordnes i én enkel brikke. Slik det ofte er med teknologiske sprang, er det vanskelig å danne seg en forestilling av nøyaktig hva dette kan føre til. Foreløpig arbeider NTT arbeider med ideer på hvordan PCA kan utnyttes i IP-rutere.
NTT har framstilt en første serie PCA-brikker i en fire lags 350 nanometer CMOS-prosess. Disse brikkene krever 3,3 volt. Overføringen mellom de faste og de programmerbare kretsene går i 32 MHz. Det tar 60 mikrosekunder å skrive til en celle, og behandlingstiden i en funksjonstabell er et nanosekund. Ifølge EE Times er forskerne tilfreds med at brikkene virker etter hensikten. De forbereder nye prototyper som skal kunne kjøres i 100 MHz.
Det vil ta mellom fem og ti år før teknologien er tilgjengelig kommersielt, heter det.
Det er lagt ut bakgrunnsmateriale om PCA på NTT-laboratoriens nettsted. Klikk her.
