Skal norske innbyggere måtte eie Microsoft Office for å kunne lese skjema og annen offentlig informasjon de laster ned fra nettet? Eller skal all informasjon både internt i offentlig sektor og det som sendes ut lagre i Adobe Acrobat og Open Document Format (ODF), formatet som i utgangspunktet brukes av gratispakken OpenOffice?
Bruken av såkalte åpne formater eller lukkede ble et tema under valgkampen og ble så et av de mest håndfaste temaene i IT-meldingen som fornyings- og IT-minister Heidi Grande Røys la frem tidlig i vinter.
Skulle Røys med resten av regjeringen i ryggen pålegge hele offentlig sektor å skape alle dokumenter i åpne formater, kan dette utløse en omfattende IT-jobb – både for å legge om og skape løsninger som kan lese gamle dokumenter som ligger i Word-formater.
I ettermiddag la Røys endelig frem utredningen og hun har valgt en finurlig og forsiktig mellomløsning.
Konklusjonene er at innbyggere ikke skal måtte ha Microsoft Office for å kunne lese offentlig dokumenter og fylle ut skjema, men de kan ha det.
Røys vil kreve at hele offentlig sektor må lagre alle sine dokumenter i Open Document Format og/eller Adobe Acrobat, både de som skal deles ut på nett og de som skal bruke4s internt. Men de nye reglene utlukker ikke Microsoft Word/Office.
"Informasjonen kan også publisere i andre formater i tillegg på andre format i tilegg, for eksempel DOC-formatet til Microsoft, så lenge dei og publiserer på eitt av dei obligatoriske formata ODF eller PDF"
Det nye forslaget åpner for organisasjoner i offentlige sektor ikke vil måtte kjøpe Word lengre. Slik har det vært hittil og på sikt kan derfor de nye reglene skape større endringer. Men mange vil nok fortsette med den nye Word. Etter installasjon av tillegg kan brukeren lagre til både Word, ODF og Acrobat-format.
Samtidig åpner forslaget til Røys også for bruk av gratis-pakken OpenOffice. Denne pakken kan også med installerte tillegg lagre til ODF, OpenXML som er formatet i den nye Office 2007 og Acrobat, som er et åpent format.
Alle dokumenter offentlig sektor legger ut må tilfredsstille de nye kravene fra og med 1. januar 2009, forteller Røys under pressekonferansen. Hva omleggingen vil koste har ikke departementet regnet på.
"På grunn av konsekvenser ved omlegginger vil det være behov for tilstrekkelig lange overgangsordninger", skriver Standardiseringsrådet i sitt forslag.
Det er forslaget til departementet - og så skal saken ut på høring. Høringsfristen er 20. august, men det runde og ikke-eksluderende forslaget fra Røys har gjort det vanskeligere å klage uansett hvilken part du representerer.
Til stede på pressekonferansen var IKT Norge-sjef Per Morten Hoff, Abelia-sjef Paul Chaffey og IT-forsker Gisle Hannemyr. Men ingen av de tre hadde noen spesielle anmerkinger og gir Røys mye ros i første omgang.
