NRK rapporterte tidligere i dag at Regjeringen vil sette av noen hundre millioner kroner for å gi bredbånd til alle nordmenn.
Det er i utgangspunktet langt fra nok. I januar 2006 la Fornyingsdepartementet frem en rapport fra Teleplan som
konkluderte med at prislappen for å gi alle bredbånd ville ende på mellom 800 millioner og en milliard kroner. Senere har dette bli nedjustert til 500 millioner kroner.
Les også:
- [07.05.2008] Høyhastighetsnett vil presse seg fram
- [15.05.2007] IKT-Norge tror at bredbånds-saken er løst
- [14.05.2007] Rykter om bredbånd til alle
Men en kombinasjon av billigere og bedre teknologi, rask utbygging fra bredbåndsaktørene, samt et spleiselag kan gi den ønskede effekt.
I januar 2006 la Fornyingsdepartementet frem en rapport fra Teleplan som
konkluderte med at prislappen for å gi alle bredbånd ville ende på mellom 800 millioner og en milliard kroner.
- Den første rapporten ble skrevet da dekningen var lavere, sier Harald Wium Lie, seniorkonsulent i Nexia, til digi.no.
Rådgivningsselskapet Nexia har på vegne av Fornyingsdepartementet laget en oppdatert rapport, som ble offentliggjort i februar i år. Der konkluderes det med at prislappen blir markant billigere. En halv milliard kroner, bør være nok skriver Nexia:
Hvis man skal dekke de siste to prosentene skal ha bredbånd, vil det koste rundt 16.000 kroner per husstand og en total utbyggingskost på litt under 500 millioner kroner.
Det er flere årsaker til det. En av de er at det er færre hustander å bygge ut til, enn tidligere antatt.
- Du slipper å bygge for ut for flere husstander, men kostanden per hustand er mye høyere, nesten dobbelt så høy, sier Wium Lie.
Prisen reduseres også dramatisk ved å også inkludere trådløse teknologier:
"For å oppnå full dekning er det imidlertid nødvendig å kombinere trådbaserte nett med radiobaserte nett. I kostnadsmodellen har vi brukt DSL, radiobasert bredbånd i5,4 GHz-båndet, CDMA450 aksess og noe satelittaksess."
Dersom ryktene NRK refererer til stemmer, har regjeringen satt av flere hundre millioner kroner til å gi bredbånd til alle i revidert statsbudsjett. Det er allikevel et stykke opp fra "flere hundre milliioner" til fem hundre millioner kroner. Det behøver ikke nødvendigvis sette en stopper for utbyggingen.
- På mange av de eksemplene vi har sett til nå, har det ikke vært slik at staten har betalt hele regningen, sier Wium Lie.
Etterspørselen etter bredbånd er stor, og det samme er frustrasjonen hos de som i dag ikke får tilgang. Dermed er det flere aktører som kan være villig til å åpne pengesekken for å sikre at alle får bredbåndstilgang.
- Staten kan gå inn med bidrag, og så har kanskje kommunen eller fylkeskommunen penger i tillegg til at bredbåndsoperatørene har sine kalkyler. Det er et greit argument å si at alle må spleise, sier Wium Lie.
