Det har vært snakket om det papirløse samfunn lenge, men få ting tyder på at det er nært forestående. Takket være noen enkle nye løsninger, har imidlertid jeg redusert antall utskrifter til et minimum den siste tiden.
Jeg skulle printe ut et dokument her på jobben forleden dag, og i den forbindelse oppsto det noen problemer med utskriften. Typisk, tenke jeg, før det plutselig slo meg at det faktisk var gått en stund siden sist jeg skrev ut et dokument. Fra å være en daglig oppgave, har det blitt redusert til noe jeg ikke engang gjør hver uke. Hjemme har jeg ikke engang koblet opp skriveren min. Det er flere forklaringer på det.
Den viktigste for min del, er at jeg har fått to skjermer til PC-en min, både på maskinen jeg bruker på jobben og den jeg har stående hjemme. Det gjør at jeg kan sitte og jobbe på en skjerm, samtidig som jeg har et åpent dokument på den andre. Dermed slipper jeg å flippe rundt på hva som kan vises på skjermen. Det sørget blant annet for at det ikke var nødvendig å skrive ut sikkerhetsrapporten jeg skulle lese igjennom, i forbindelse med en sak jeg jobbet med.
Helt bra ble det imidlertid ikke med to skjermer før jeg i forrige uke så at en av våre utviklere hadde vridd rundt på sine skjermer. Istedenfor å vise skjermbildene i landscape-modus, hadde han vridd sine to skjermer slik at de viste skjermbildene i portrait-modus. Fordelen med det er blant annet at det man kan vise PDF- og Word-dokumenter i fullskjerm, og allikevel få med hele arket.
I motsetning til på TV, hvor det er en befriende følelse å se filmer og programmer i widescreen, gir ikke den ekstra bredden en ekstra effekt på en PC-skjerm. Det er tungvint å lese tekst som strekker seg over en vid bredde og de fleste nettsteder har begrenset hvor breie de er. Hvis man har en moderne skjerm i landscape-modus, blir det derfor et stort tomrom på høyre side, med mindre man har stilt oppløsningen latterlig lavt. Det er det få som gjør.
To skjermer i portrait-modus dekker opp for en god andel av utskriftsbehovet, men langt fra alt. Det er andre grunner til å skrive ut dokumenter, deriblant hotell- og reisereservasjoner som man må fremlegge på ett eller annet tidspunkt.
Tidligere hadde jeg en tablet-PC, og den var glimrende til å legge frem slik informasjon, uten å måtte drasse med en rekke utskrifter. Nå har jeg imidlertid en vanlig bærbar og den er ikke like elegant. Nå har jeg imidlertid også en mer hendig liten enhet som gjør mye av den samme nytten. Det er en såkalt smartphone, en HTC TyTN med Windows Mobile. Med den kan jeg enkelt koble meg opp til e-posten for å finne frem bestillingsdokumentet og så vise referansenummeret til resepsjonisten på hotellet, eller hvem det skal være. Dermed trenger jeg ikke lengre å ta med en utskrift til dette heller.
Mobilen dekker også behovet for å ta en utskrift av et lengre dokument som jeg skal lese på toget på vei til eller fra jobben. Så lenge det er tekstbasert er det bare å lagre den lokalt på mobilen, og så dra den frem når jeg har litt tid til overs. Mobilen støtter også PDF-dokumenter, men det fungerer dessverre dårlig i praksis.
Det siste jeg trenger en vanlig utskrift til, er kart. Jeg har en kartbok liggende ett eller annet sted, men nå som det er så enkelt å sette opp kart som også forklarer hvor du skal kjøre, har jeg ofte tatt utskrifter fra en av karttjenestene på nettet. Der er jeg imidlertid litt i bakleksa. Et stort flertall av de jeg kjenner har allerede anskaffet seg en GPS-mottaker til å ha i bilen. Dermed forsvinner også det utskriftsbehovet. Før eller siden må jeg også anskaffe en slik herlig liten duppeditt.
Til slutt gjenstår bare en type utskrift, og det er bilder. Det er noe eget med å bla gjennom en bunke bilder, men jeg har vel ennå tilgode å printe ut noen. Etter hvert venner vi oss til at de faktisk er fine å se på også på en PC-skjerm eller en TV.
Det er ikke det samme å lese en tekst på en PC-skjerm, som på papir. Det er mer slitsomt å lese lange tekster på en skjerm, og jeg har ennå tilgode å lese en hel bok på PC-skjermen. Lengre artikler på 20-30 sider går derimot unna uten problemer. Kanskje er det derfor bare et spørsmål om tid før det papirløse samfunn blir en realitet? Er 10 til 15 år lenge å vente på at det skal skje? Det er ikke så lenge, hvis man sammenligner det med hvor lenge vi har snakket om det papirløse samfunn.
