Ifølge det europeiske patentkontoret European Patent Office (European Patent Office) er det i dag ikke anledning til å patentere programvare. I november skal det europeiske patentregelverket revideres, og forbudet vil antakelig falle bort.
I praksis innvilger EPO, i likhet med patentkontoret i USA, løpende patenter på programvare.
- Forbudet mot patent på datamaskinprogrammer er blitt tolket bort, forklarer professor i rettsinformatikk Jon Bing til digitoday.no.
- I praksis gir man patent på datamaskinprogrammer både i Europa og i Norge. Det er bakgrunnen for at EPO har foreslått å avvikle begrensningen i dagens regelverk.
Bing mener at endringen ikke vil få særlige konsekvenser i praksis.
- Det skjer en glidning. Området for det som tillates patentert, blir større. Politisk sett kan dette være kontroversielt. Men fra et juridisk synspunkt er det ikke kontroversielt. Forbudet mot å patentere programvare er forlengst opphevet i praksis. Det henger sammen med subtile juridiske diskusjoner rundt hva som kan få en generell maskin som en datamaskin til å oppføre seg på en så spesiell måte at det hele kan betraktes som en oppfinnelse.
Det er ikke slik at ethvert program derved skulle være patenterbart. Man kan heller ikke patentere en algoritme, men man kan få patent på en metode eller en algoritme som er nedfelt i et datamaskinprogram.
- Mange avstår fra å patentere programmer av frykt for å offentliggjøre algoritmen. Men koden er ikke en del av påstandsskriftet. Oppfinnelsen defineres av et påstandsskrift der man beskriver hva oppfinnelsen gjør.
Bing peker på at patentsøknader slipper langt lettere gjennom det amerikanske patentkontoret enn det europeiske.
- Amerikanerne stoler mer på protester i rettsapparatet. Europeerne er nøyere med å sjekke at patentsøknaden må gjelde en gyldig oppfinnelse. I Europa vil man ikke få patent på en algoritme med mindre den er nedfelt i et teknisk system.
I miljøet for Linux og åpen kildekode kjøres det nå en underskriftsaksjon rettet mot forslaget om formelt å tillate programvarepatenter i Europa.
- Aksjonen er litt for seint ute. Jeg synes personlig at patentering ikke er velegnet som rettslig beskyttelse. På det politiske nivået er jeg langt på vei enig med kritikerne. Opphavsrett gjelder uansett. Med alle den mangler, tilbyr opphavsretten et bedre rammeverk for rettslig beskyttelse av programvare.
Forskjellen mellom opphavsrett og patentbeskyttelse forklarer Bing slik:
- La oss si at du får lovlig tilgang til kildekoden i et datamaskinprogram, slik at du kan lese algoritmen som er nedfelt i den. Kildekoden er beskyttet av opphavsretten. Da har du lov til å benytte deg av algoritmen, forutsatt at du ikke kopierer koden. Hvis programmet er patentert, er det en krenkelse å utnytte kunnskapen.
Forretningsmetoder kan patenteres i USA. Bing mener det er tvilsomt om det kan gjøres i Europa.
- Enkelt hevder det, men patentkontorene selv avviser det. Det er ingen konflikter i Norge som kan avklare dette forhold. Men hvis Bellboy skal forsvare sitt patent på e-handel, vil vi få en avklaring.
Bellboy er et norsk selskap som i fjor fortalte at det hadde patentert selve den grunnleggende metoden for all e-handel.
Les disse artiklene om Bellboy-patentet:
Bellboy gir ikke opp avgift på e-handel
Tar opp kampen mot Internett-patent
Bransjen rister på hodet over Internett-patent
Nordmann har patent på netthandel - sitter på potensiell gullgruve
Men programvarepatentering er kommet for å bli, og det finnes ikke noe konstruktivt alternativ. En internasjonal konvensjon om programvare er ikke praktisk gjennomførbar, mener Bing.
- Patentering vil si enerett til en underliggende idé, slik at andre som vil bruke den må innhente samtykke. Patenteringskontorene er ikke organisert for å ha oversikt over alle verdens datamaskinprogrammer. Følgelig kan de heller ikke oppdage om tidligere programmer gjør det samme som et det er søkt patent på.
Bing mener dette utgjør et spesielt problem for norske og nordiske selskaper.
- De kan plutselig oppdage at en applikasjon som de har utviklet på helt selvstendig grunnlag, er innenfor et patentert område. Da må de betale rettigheter, og kan risikere kostbare rettssaker. Bransjen erkjenner ikke dette fullt ut.
Derfor må norske bedrifter søke patenter på applikasjonene som de utvikler.
- Bransjen må skjønne at de må ivareta sine immaterielle goder. Det betyr blant annet at norske bedrifter bør søke patent for sine oppfinnelser.
Bing peker på at norske bedrifter generelt sett er for dårlige til å forvalte sin immaterielle kapital.
- Jeg vet om bare ett norsk programselskap med egen patentdirektør, nemlig Fast.
Les mer om strid rundt patenter for programvare:
Amerikaner får patent for internasjonal e-handel
British Telecom hevder å ha patent på hyperlenker
Flere sikrer seg brede Internett-patenter
Tar opp kampen mot Internett-patent
Les også digitodays fokus |
