I verdenssammenheng ligger Norge langt fremme på den digitale utviklingen, og hadde allerede i 2004 klar en infrastruktur som åpner for at alle helseenheter kan knytte seg til Norsk Helsenett.
Digitalisering av helsevesenet anses som Norges største IT-prosjekt, og forventes å kunne spare samfunnet for en milliard kroner i året.
Problemet er at det er et slit å få de utallige løsningene til å snakke sammen.
Allerede i 2005 var alle sykehusene i landet knyttet sammen til helsenettet med elektroniske pasientjournaler. Men parallelt med de digitale løsningene, sitter sykehusene fortsatt på analoge papirbaserte pasientjournaler, forteller avdelingsdirektør Tone Bringedal i Sosial- og helsedirektoratet til digi.no.
Dermed er det slett ikke så imponerende som det i utgangspunktet høres ut som. Bringedal mener at Norge først får den fulle effekt når alle bruker de digitale løsningene opp mot den felles «motorveien».
Selve syretesten vil være å kvitte seg med alt av papirjournaler.
Det er Sosial- og Helsedirektoratet som i samarbeid med Rikstrygdeverket, sykehusene og primærlegene har utarbeidet en strategiplan fra 2004 til 2007, kalt S@mspill 2007. Planen skal forene det elektroniske arbeidet i helsesektoren og måle kost og nytte av tiltak som settes inn.
To dager i denne uken er satt av til å gå gjennom status av S@mspill 2007. Den nasjonale helseplanen går ut på at det skal skje en helhet og samhandling mellom alle typer helsetjenester.
I dag er 60 prosent av Norges 1850 fastlegekontorer knyttet til helsenettet. Det har vært kritisert at kostnader ved å være knyttet til helsenettet er for høyt, men Bringedal mener det i prinsippet bare dreier seg om 4000 kroner per lege per år.
– Det koster 25.000 kroner i året for et legekontor å være knyttet til helsenettet. I snitt jobber det tre leger på hvert kontor, som betyr drøye 8.000 per lege. Tar man med avskrivninger snakker vi i prinsippet om 4.000 kroner i året, sier Bringedal til digi.no.
I kommunene er det bare 12 prosent av helsetjenestene som er tilknyttet Norsk Helsenett. 42 prosent av allmennlegene sender epikriser digitalt og bare åtte prosent får henvisning fra fastlege videre til spesialist elektronisk.
Bare 21 prosent av legene sender sykemeldinger digitalt til Rikstrygdeverket, og den elektroniske samhandlingen mellom pleie- og omsorgstjenester, allmennleger og helseforetak er fortsatt bare i testfasen. Kvaløysletta sykehjem i Tromsø er blant en av fem fyrtårnprosjekter som har testet ut løsningen.
Les også:
- [24.09.2008] Datakollaps slettet 100.000 helsemeldinger
- [23.04.2008] Riksrevisjonen slakter IT-bruk i sykehusene
- [13.06.2007] Høye priser bremser digitalt helsenett
I mars 2008 starter den første virkelige testen på e-reseptløsning med virkelige pasienter og virkelige leger som skal være ferdig i 2010. Ambisjonen er 80 prosent elektroniske resepter i 2008.
Den som har behov for reseptbelagte legemidler, skal etter konsultasjon med sin lege, kunne henvende seg på hvilket som helst apotek eller bandasjist for uttak av medisiner eller medisinsk utstyr. Dette uten å måtte bringe med seg tradisjonell papirresept som i dag.
Med tanke på at det i dag utstedes 23 millioner resepter i året, vil det med en innsparing på noen kroner eller minutter per transaksjon, fort bli millioner å hente.
E-reseptprosjektet skal bidra til mer effektiv forskrivning, færre feil ved utlevering av medisiner og bedre kontroll med økonomisk oppgjør for reseptpliktige produkter.
– Vi er på vei, men det går langsomt og det skjer i svært varierende tempo helseenheter seg imellom, medgir Bringedal.
Så lenge allmennlegene kjører dobbeltrutiner og sender både elektronisk og papirbasert pasientinformasjon, er det vanskelig å få gevinstene realisert.
På det to dager lange møtet i Sandefjord vil det bli diskutert tiltak som felles forpliktelser gjennom forskrifter og nasjonale godkjenningsordninger for standarder. Det skjer også et leverandørsamarbeid som tester ut hvordan meldinger kan utveksles mellom seks forskjellige systemer.
