Hvis du har hørt om Grameen, assosierer du det nok med banken som låner ut småbeløp til fattigfolk på landsbygda i Bangladesh. Tidligere professor i økonomi i Dhaka, Mohammed Yunus, fikk ideen til konseptet da han på forskerens naive vis oppsøkte fattigfolkene for å spørre dem hvorfor hans allment anerkjente teorier om økonomisk utvikling ikke virket i praksis.
Les mer om Telecom 99:
Lucent og NTT sammen om testsenter for Softswitch
Hermansen aksepterer EUs krav
EU-kommisjonens krav til Telenor og Telia
Nokia utvikler egen Palm
EU sa ja
Compaq fikser 15.000 transaksjoner i sekundet
Compaq kopler Aero til GSM-nettet
Ikke WAP alt som sier WAP
WAP er bare et lite skritt mot framtiden
Prognosene for trådløst samband peker mot himmelen
IBM sWAPer innom de finske skoger
Messegeneral med overskudd
Telecom 99
Global One kåret til beste operatør
France Telecom garanterer for Global One
Telianor på børs for 100 milliarder i mai 2000
GSM gir de beste telefonkioskene
WAP: "Where Are the Phones?"
Telekom-industrien stiller ut sin globale samvittighet
- De manglet kapital, fortalte han på en video som Ericsson-sjef Kurt Hellström viste under åpningsseremonien til utstillingen Telecom 99 i Genève. - Etter noen få dager hadde jeg en liste på 42 personer med et samlet kapitalbehov på 2700 dollar. Jeg skaffet dem lån ved å stå som personlig garantist overfor en etablert bank. Tre måneder seinere var alle lånene tilbakebetalt, med renter.
Erfaringen inspirerte Yunus til å etablere Grameen som uavhengig bank midt på 1970-tallet. For noen år siden etablerte banken Grameen Telecom Company (GTC) og søkte partnerskap med utlendinger for å opprette en egen telefontjeneste. Resultatet ble GSM-operatøren GrameenPhone Ltd der GTC eier 35 prosent og Telenor 51 prosent. GrameenPhone har vært operativ siden mars 1997.
For å nå befolkningen på landsbygda, laget GTC et konsept for en ny type telefonkiosker som de kalte VPP ("village pay phone") i motsetning til det offisielle televerkets PCO ("public call office"). Det er to viktige forskjeller mellom PCO og VPP. Den ene har med kostnader å gjøre. VPP bygger på GSM og koster en sjettedel av det en PCO koster. Den andre forskjellen har med tjenester å gjøre. En VPP er ikke bare for å ringe ut. Den som driver en VPP forplikter seg samtidig til å ta i mot samtaler til folk som ikke bor altfor langt unna. Følgelig installeres VPP-ene slik at avstanden mellom dem er to kilometer, i motsetning til de 40 kilometerne som er normen for avstanden mellom PCO-ene.
GTC, som i motsetning til GrameenPhone drives på ikke-kommersiell basis og bare skal gå i balanse, kontakter systematisk tidligere og nåværende kunder av Grameen Bank for å spre sine VPP. Den som driver en VPP tilbys lån tilsvarende mellom 250 og 350 amerikanske dollar for å kjøpe en GSM-telefon. Lånene skal betales tilbake i løpet av tre år. George Soros er blant dem som hjelper GTC med å finansiere denne ordningen.
VPP-operatøren får femti prosent rabatt på GSM-abonnementet fra GrameenPhone. Den som bruker telefonen betaler vanlig takst til VPP-operatøren. GTC mottar 13 prosent av operatørens omsetning.
Ifølge frilansjournalisten S. J. Singh, er det hittil installert 353 VPP-er. Kapasitetsproblemer i samkjøringen mellom GSM-nettet og det faste telefonnettet begrenser til 30 tallet på nye VPP-er som kan opprettes hver måned.
Hver VPP brukes gjennomsnittlig 900 minutter i måneden. Operatørenes gjennomsnittlige bruttoomsetning er 450 dollar i måneden. Nettofortjeneste når renter og avdrag er betalt, er 60 dollar.
Ni av ti VPP-operatører er kvinner.
