Slik blir den nye NIX-kontrakten

Mye har endret seg siden NIX-kontrakten ble skrevet i 1993. Her viser digi.no de ferske endringene:

Del

23. juli 2007 - 08:02

Etter at Telenor valgte å koble seg av det såkalte NIX-punktet (Norwegian Internet Exchange) som binder Internett sammen i Norge, har det blitt satt fart i oppdatering av NIX-kontrakten.

I dag sender USIT ut e-post til alle eksisterende NIX-kunder, Telenor og Post-og teletilsynet (PT) om den oppdaterte teksten.

Revidering av NIX-kontrakten har vært varslet en god stund. Første gang av seksjonssjef Kjetil Otter Olsen ved USIT i møte med PTs Internett-gruppe (med blant annet Telenor, NGT, BaneTele og Tele2) i 2005, forteller Otter Olsen til digi.no.

Den opprinnelige teksten er fra 1993, og har bare gjennomgått mindre revisjoner siden den gang, selv om både Internett og praksis ved NIX har endret seg stort.

Selv om Telenor ikke har inngått nye avtaler på siden januar 2004, har NIX inngått 25 nye NIX-kontrakter med Internett-selskaper, i tillegg til mange andre nye samtrafikksavtaler over NIX. Otter Olsen forteller at alle andre enn Telenor sender og mottar stadig mer trafikk via NIX, som har skiftet og oppgradert utstyr og kapasitet på både NIX1 og NIX2 . I tillegg er det introdusert nye tjenester (rot-navnetjenere, IPv6, Multicast).

Nå som Telenors nedbygging er ferdig forventer USIT en trafikkvekst på lik linje med det som var før Telenor begynte å sende trafikken andre veier, det vil si mellom 50 og 100 prosent vekst pr år.

USIT føler nå at NIX-kontrakten er i tråd med det som har vært praksis de siste årene, og at det er en mer oversiktlig og ryddig avtale for alle parter.

Slik er den nye kontrakten:

Innarbeide alle de seks samtrafikkpunktene som nå utgjør NIX. Det vil si NIX1 og NIX2 i Oslo, BIX i Bergen, TRDIX i Trondheim, TIX i Tromsø og SIX i Stavanger.
Tromsø og Stavanger er helt nye samtrafikkspunkter og vil kunne gi fornuftige effekter både teknisk og økonomisk. Uten samtrafikkspunkt i Tromsø har trafikken gått fra Tromsø til Oslos Nix-punkt og så tilbake, som har gitt en kostbar omvei.
Setningen om «intensjon om samtrafikk med alle» er fjernet. USIT mener det i praksis har vært «ikke-fungerende» siden 2003, og at ingen har hatt samtrafikk med alle andre på NIX noen gang. Det er heller ingen andre samtrafikkpunkter i Europa som pålegger alle å ha samtrafikk med alle lenger, det forsvant mellom 2001 og 2004.
I den opprinnelige teksten var akronymet ISP benyttet om de selskapene som kunne kople seg til NIX. Det var korrekt i 1993 ettersom det kun var ISPer som drev med Internett. I dag er det mange flere som er en del av Internett og kontraktsteksten har fjernet referansene til ISP-begrepet ettersom det i dag forvirrer mer enn det forklarer.
En god oversikt over selskaps-typer som kopler seg til et samtrafikk-punkt er laget av AMS-IX.

- De samme selskaps-typene er velkommen til å kople seg til NIX såfremt de tilfredsstiller kravene i NIX-avtalen, framholder Otter Olsen.
Kontrakten er kun skrevet på engelsk slik at det er en felles versjon for norske og utenlandske NIX-kunder.

Les også: