Abonner
TELEKOM

Telenor hevder at de må ta betalt

Telenor krever at NRK betaler. For slik fungerer faktisk internett internasjonalt.

Del
Kommenter
Anders Brenna
Einar Ryvarden
17. aug. 2007 - 11:29

Internett vokste opp som en liten samling av teleselskaper som begynte å utveklse datatrafikk med hverandre. De fleste har nok 13-14 år senere fremdeles et ganske vagt bilde av hvordan nettet egentlig fungerer. Kjøper teleselskapene linjekapasitet av hverandre eller er alt gratis?

Det er nettopp dette regimet for trafikkutveksling som faktisk skaper hele systemet vi i dag kaller Internett. Og - hevder Telenor - som gjør at internettleverandørene må ta betalt av innholdsleverandørene.

    Les også:

digi.no har fått en gjennomgang av sjef for Telenors nordiske nett, Berit Svendsen, som forklarer hvordan Internett fungerer globalt og i Norge.

Det norske internett fungerte ikke på samme måte som det gjør i andre land og på global basis. Det var derfor Telenor i sommer koblet seg av NIX-punktet og krevde at NRK og Schibsted skulle kjøpe seg en internett-linje, forteller Svendsen

Det er måten internett fungere på som forklarer hva Telenor har gjort, mener Svendsen. Her er forklaringen hun gir på hvordan alle verdens store teleselskaper kan koble seg opp mot hverandre og skape det vi i dag kaller internett:

For å servere norske nettkunder innhold fra for eksempel serveren til tyske Bosch eller amerikanske Youtube, har Telenor koblet seg opp mot tre internasjonale utvekslingspunkter. Amsterdam, London og New York. Der møtes de fysiske kablene.

Og så må Telenor velge mellom en av to typer avtaler, forklarer Svendsen:

Man kan utveksle trafikk med andre teleselskap dersom man sender og mottar like mye frem og tilbake. (Altså at kunder i teleselskap A laster ned like mye fra kundene/serverne i nettverket til B som omvendt. Noen parter tillater skjev trafikkutveksling - i et forhold på 1 til 2, men mange er strengere og krever nesten symmetri.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Statens vegvesen
Slik blir Moss IT-sentrum for smartere veier

Hvis det ikke blir symmetri, sier den ene parten nei og i telebransjen har det blitt til at selskap A ikke betaler til B. Alle slike avtaler mellom to partner er enten gratis - ellers gjør man det ikke.

- Skulle vi ha målt og betalt, måtte hvert store teleselskap holdt styr på tusenvis av betalingsavtaler, påpeker Svendsen. Vi har bare symmetrisk utveksling med rundt 100 andre internett-leverandører, primært i Europa, forteller Svendsen.

Så hvordan får Telenor og andre store internett-leverandører sendt innhold til og fra nettverk på den andre siden av kloden?

Svaret er de såkalte Tier1-selskapene som de færreste nok har hørt om. Det finnes ni såkalte Tier1-selskaper som har gjort det til sin forretningsmodell å strekke kabler og eie globale nettverk. Vil en Telenor-kunde laste ned en Youtube-video leveres videoen faktisk som betalt datatrafikk av en global "datatrafikk-transportør". Telenor har avtaler med to Tier1-leverandører, Global Crossing og Level3.

Man kan sammenligne modellen med hvordan frakt av fysiske varer foregår. To varehus-kjeder i Norge som selger hverandres varer kan eie biler og sende varene til og fra hverandre med samme bil. Men heter den ene Elektrolux og den andre Per på hjørnet, fungerer det ikke - Elextrolux leverer veldig mye til Per og får lite tilbake. Da må Per kjøpe fraktkapasitet fra et internasjonalt fraktselskap.

Og i internasjonal sammenheng er Telenor faktisk "Per på hjørnet", påpeker Svendsen. Telenor er såpass små at de ikke får gratis samtrafikk med svenske Telia, Telenors kunder henter for mye data fra Telias World of Warcraft-spillservere, forteller hun.

Telenor må dermed få dataene fra Sverige og Telia gjennom Tier1-leverandørenes nett - Telenor har kjøpt seg kapasitet og mener det illustererer hvorfor NRK nå må kjøpe betale.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

- Vi betaler faktisk 30-40 millioner kroner til Tier1-leverandørene våre i året for å få transportert data, forteller Svendsen. Vi koblet oss av NIX og praktiserer det samme systemet internt i Norge som ISP globalt bruker og som ISPer i andre land bruker seg i mellom.

Årsaken til at Telenor må betale og ikke får betalt er enkel: De fleste store servere norske nettbrukere henter innhold fra står i USA og Europa. Fordi det ikke går mye trafikk fra servere i Norge til utlandet, blir Telenor en netto mottaker av data.

Det samme systemet er først nå innført i Norge. Etter at Telenor hoppet av NIX, er det 13 aktører som har såpass jevn trafikk med hverandre at de utveksler trafikk direkte med hverandre. Alle de andre må betale for å komme seg inn på denne slags norske internett-ringveien med 13 holdeplasser - de må kjøpe en linje av en av de 13.

- Vi er ferdig med denne saken. Vi mener at NRK og Schibsted hadde sneket seg inn med en egen linje på NIX, men nå har Schibsted en linje til BaneTele. Skal Schibsted sende mer video, må de betale mer til BaneTele som så får penger til å investere i sitt nett, mener Svendsen.

Hun forteller at det er fremveksten av video som har presset frem en endring. Dataveksten er enorm og dette er bare begynnelsen:

- Vi kan ikke leve med at en innholdsaktør kobler seg på NIX og pøser ut datapakker vi må transportere. For når datavolumet dobles hvert år i vårt stammenett og hver kunde i snitt laster ned 40 prosent mer, må det investeres i nedgraving av fiber og nytt utstyr i hver ende. Vi bruker rundt en milliard i året for å holde tritt, forteller Svendsen.

Telenor avfeier derfor argumenter om "Telenor må jo ha innhold for å kunne selge internett-linjer". Man kan ikke se på det slik, mener Telenor, spesielt når trafikkveksten er så enorm og det kreves så mye i investeringer.

- Nå har vi innført den samme modellen i Norge som hele resten av internett er basert på og vi anser oss ferdig med saken. Brukerne kommer ikke til å merke noe, trafikken til NRK går over BaneTele og de to vil måtte bli enig om kapasitet og prising. Så utveksler vi gratis med BaneTele.

    Les også:

Les mer om:
TELEKOM
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Tekjobb-Indeksen 2024!
Les mer
Tekjobb-Indeksen 2024!
    En tjeneste fra