I februar i år lanserte Google en tjeneste der bedrifter får tilgang til nettbaserte kontorapplikasjoner for 50 dollar per bruker per år: Google Apps Premier Edition, forkortet GAPE eller Google Apps.
I markedsføringen til Google heter det at Google Apps gir bedriftens ansatte tilgang til «neste generasjons verktøy for samarbeid og kommunikasjon», det de trenger for å «dele og publisere informasjon, og holde kontakt mens de er på farten». Tjenesten ble med andre ord implisitt presentert som et alternativ til lokalt installerte kontorpakker som Microsoft Office og StarOffice, og tilbudene fra IBM.
Analyseselskapet Burton Group har tatt denne markedsføringen alvorlig, og underlagt Google Apps en nitid gransking i en 55 siders rapport som nettopp er lagt ut for lagt: Google Apps in the Enterprise: A Promotion-Enhancing or Career-Limiting Move for Enterprise Architects?.
Det minste man kan vente av selskaper som vil selge sine produkter til andre, er at de bruker dem selv i utstrakt grad. Burton-rapporten peker på at Google ikke fyller dette kriteriet: Google-ansatte har hver sin Office-lisens. De har også tilgang til Google Apps, men bare som et supplement til Microsoft-verktøyet.
Når det er sagt, understreker Burton at Google Apps ikke er helt uten verdi for særlig små bedrifter med lave budsjetter for programvarelisenser og lokale disklagre. Man får enkle verktøy for tekstbehandling og regneark, man slipper å installere egen programvare, det kreves nærmest ingen opplæring, det er forholdsvis enkelt å dele tilgangen med folk utenfor egen bedrift, og man slipper å måtte forholde seg til at kopier av interne dokumenter spres på lokale disker.
Burton har også solide innvendinger: Man behøver for eksempel ikke være superbruker for å savne et presentasjonsprogram eller visse grunnleggende funksjoner i Word og Excel, for eksempel fotnoter og databaser. Mange synes også det er kjekt at superbrukere kan legge opp lokale makroer og andre enkle tilpasninger.
Andre innvendinger gjelder Google som selskap.
– [Google] har som vane å slippe ufullstendige produkter under merkelappen «beta» og så oppdatere dem etter en plan som bare de er kjent med, heter det i rapporten.
En interessant innvending gjenspeiler Googles forretningsmodell:
– Mange bedrifter vil dessuten være skeptiske mot å betro sine interne dokumenter til et selskap som lever av å gjøre innholdsanalyser tilgjengelig for hele verden.
Nok en grunn til at man skal være varsom med å betro sine interne dokumenter til Google, er at tjenestetilbyderen ikke vil garantere noen bestemt oppetid, i motsetning til den 99,9 prosent garantien som gjelder for e-postsystemet Gmail. Videre er ikke supporttjeneste oppe «24/7» men «17/5»: Spesielt ille for dem som ikke befinner i en av USAs tidssoner.
I brukeravtalen til Google Apps understrekes det videre at Google ikke kan saksøkes for tap som kan føres tilbake til problemer med tjenesten. Skulle alle dokumentmappene plutselig bli borte, står man uten sikkerhetskopier og uten hjemmel til å tvinge Google til å betale for sine synder.
Med andre ord: Vent til programvaren er bedre, til Google har fått mer skikk på de omkringliggende tjenestene, og vist i praksis at de er seriøst orientert mot bedriftsmarkedet.
Eller vent til Google selv gjør som IBM og Sun, og hiver ut Word og Excel.
På den andre siden: Ha i mente at Burton ikke nødvendigvis er helt uhildet. Noe av det Burton tjener penger på, i tillegg til å selge analyser, er konsulentvirksomhet for bedrifter som vil installere samarbeidsløsninger. Dette markedet vil bli vesentlig svekket dersom Google Apps skulle tas i bruk i stor skala på bedriftsmarkedet.
