Lørdag denne uken åpner det digitale bakkenettet i Rogaland. Få dager etter åpnes det nye bakkenettet i Østfold, Oslo og Akershus.
I den forbindelse har digi.no tatt en prat med administrerende direktør i Norges Televisjon (NTV), Svein R. Aarvik, for å få forklart hvordan det digitale bakkenettet egentlig fungerer, og hva man som bruker kan forvente. Det er NTV som har konsesjonen for det digitale bakkenettet.
Det digitale bakkenettet leverer TV-sendinger fra to leverandører, NRK og RiksTV. NRK skal sende tre TV-kanaler og tretten radiokanaler fra Marienlyst i Oslo. De øvrige kanalene sendes via uplink til satellitt fra ulike steder i verden og samles på jordstasjonen i Nittedal.
På den andre siden av systemet står Norkring, som er ansvarlig for selve sendernettet. Dette er det fysiske nettet med antenner og annet utstyrt, det eies og driftes av Norkring. Tilknyttet senderne finner man sendesentraler som inneholder de bakenforliggende systemene, blant annet programvare for godkjenning og kryptering.
Nettet overvåkes døgnet rundt fra Norkrings anlegg på Tryvann i Oslo.
I motsetning til tilsvarende tjenester i utlandet, er det norske bakkenettet basert på video komprimert med MPEG4-standarden. De aller fleste, blant annet i Sverige, benytter den eldre MPEG2-standarden for komprimering.
Svein R. AarvikMPEG4 er ifølge Aarvik basert på MPEG2. Begge komprimeringsformene tar utgangspunkt i kun å oversende bevegelsene i TV-bildene, i stedet for at også de delene av TV-bildet som ikke endrer seg, sendes på nytt og på nytt. Den største forskjellen mellom MPEG2 og MPEG4, er at sistnevnte komprimerer de gjenstående dataene enda mer, slik at overføringsmengden blir redusert per bilde.
Det er ifølge Aarvik flere grunner til at NTV har valgt å benytte MPEG4.
- MPEG4 vil være den kommende komprimeringsstandarden. Den brukes allerede mange steder. Da vi valgte teknologi, var MPEG4 kommet så langt i utviklingen at det nesten ville være å bedra folk med å levere MPEG2. Dette fordi mange av de land som benytter MPEG2, blant annet Sverige og England, vil bytte over til MPEG4 innen få år, sier Aarvik.
- Vi vet også at MPEG4 vil bli en mye bedre komprimeringsform i tiden framover, for det skjer hele tiden en utvikling på denne fronten. Resultatet blir at det kan bli plass til flere kanaler i bakkenettet.
Ved at MPEG4 krever langt mindre båndbredde enn MPEG2, får man plass til flere samtidige kanaler i sendernettet. Aarvik mener dessuten at de land som i dag har basert seg på MPEG2 i bakkenettet, vil slite med å vise HDTV i en del områder. Det finnes rett og slett ikke kapasitet nok. Dette gjelder dog ikke sendinger som går direkte via satellitt eller kabel. Disse løsningene har mye større kapasitet enn det som tilbys gjennom bakkenettet.
Ifølge Aarvik er den største ulempen med å ta i bruk MPEG4 at så få andre har gjort det.
- Som med andre nye teknologier, er MPEG4 relativt dyr innledningsvis. MPEG4-brikken i dekoderne utgjør mesteparten av prisforskjellen mellom dekodere i Norge og i andre land, for eksempel Sverige.
MPEG-svitsjer, overvåkningssystemer, forsterkere
og en del annet knyttet til senderne.
Antenne for dem med gode mottakerforholdNår Norkring mottar TV-signalene for å sende det ut gjennom bakkenettet, er de allerede kodet som MPEG4.
Det er flere grunner til at man har valgt å innføre et digitalt bakkenett i Norge, men de viktigste er å kunne tilby flere kanaler til husstander som ikke har egen satellittantenne eller kabel-TV. Men også kvalitet på sendingene og større mobilitet skal være blant de egenskapene til tilbudet.
- I mange tilfeller er det digitale signalet mer robust enn analoge signaler. Man kan ofte få krystallklart bilde selv med svakt signal, og to sendere kan forsterke hverandre på grunn av tidsforskyvningen mellom når signalene mottas. I tillegg kan refleksjoner av signalet, for eksempel fra en fjellvegg, også gi bedre mottak, forklarer Aarvik.
Av de omtrent 4,6 millioner TV-apparatene i Norge i dag, er omtrent to millioner det Aarvik kaller analog terrestrielle, det vil si at de mottar TV-sendinger fra bakkebaserte sendere.
- 1,4 millioner av disse er typisk TV nummer to eller tre i hjemmet, på hytta, i båten eller i campingvognen. Derfor vil overgangen til et digitalt bakkenett involvere de fleste husstander i landet, mener Aarvik.
Han forteller at det digitale bakkenettet er lagt opp for at man skal kunne motta signalene fra for eksempel en båt i fart, men kan ikke garantere at det samme vil fungere med i bilhastigheter. Aarvik ser likevel for seg at det vil kunne komme biler med innebygd dekoder for bakkenettet.
I tillegg til radio- og TV-kanaler, vil det digitale bakkenettet tilby noe som kalles «digital tekst-TV».
Tekst-TV er veldig populært der ute, selv om opplevelsen er «DOS-aktig». Med digital tekst-TV vil man få en mer «Windows-aktig» verden, med støtte for animasjoner, bilder og lignede. Det kreves en dekoder med MHP for tilgang til digital tekst-TV. Dette er noe som kommer i dekodere som lanseres senere i høst, og inneholder programvaren Multimedia Home Platform. Dette er en åpen standard som vil brukes i dekoderne. Endringen oppleves mest i brukergrensesnittet, og skal også gi en penere EPG (elektronisk programguide), forteller Aarvik.
Mens det digitale bakkenettet fra og med åpningen vil ha tilgang på tre signalpakker eller multiplekser, vil man ved stengingen av det analoge bakkenettet få tilgang på ytterligere to. Dette vil brukes til å forbedre radio- og TV-tilbudet.
I tillegg ser man i Europa annet hvert år på frekvensutnyttelse. En samling i fjor ga Norge muligheter til å ta i bruk ytterligere 2,5 multiplekser. Denne ledige kapasiteten kalles ofte digital dividende.
- NTV har bedt om å få gjort tilgjengelig den kapasiteten som ligger i de 2,5 multipleksene. Kapasiteten kan blant annet benyttes til mobil televisjon, av militære eller til andre bruksområder, sider Aarvik. Han nevner blant annet at det digitale bakkenettet vil kunne støtte DVB-H-teknologien for mobil-TV. Dette er den samme teknologien som EU-kommisjonen har oppfordret medlemslandene til å anbefale.
I tillegg nevner Aarvik såkalte «whitespots», som er deler av frekvensbåndet som ikke kan utnyttes til høyeffektssending, men som kan brukes til laveffektssendinger lokalt. Ifølge Aarvik skal man vurdere om dette kan brukes til blant annet trådløse bredbåndsteknologier.
Eksempel på sendermastDet digitale bakkenettets basisnett med 452 sendere er plassert ut med utgangspunkt i hvor TV2s analoge sendere står i dag. Med dette oppnår man dekningsgrad på 95 prosent av husstandene i Norge. Et dekningskart er tilgjengelig her.
I Norge er det omtrent 0,25 prosent av husstandene som både ligger i satellittskygge og som ikke dekkes av det nye bakkenettet. Disse 5200 husstandene skal dekkes av ca 600 mindre sendere som ikke er en del av basisnettet.
Men siden NRK er forpliktet til å levere til alle, vil de husstandene som ikke har noe tilbud i dag, og som ikke ligger i satellittskyggen, måtte anskaffe en satellittmottaker. Noen av disse vil sannsynligvis kunne ta inn signaler fra det digitale bakkenettet ved hjelp av enkelt ekstrautstyr som en signalforsterker. Må de anskaffe parabol-mottak, vil de ha tilgang til NRKs tilbud uten å måtte tegne abonnement hos en satellittoperatør. Dette gjelder maksimalt 20.000 husstander.
NTV er i dag ikke forpliktet til å dekke hytteområder, men ifølge Aarvik dekkes likevel 70 prosent av hyttene av basisnettet. En fjerde løsning for å tilby de digitale sendingene, tilbys gjennom det norske selskapet Paneda. Selskapet henter ned digitale satellittsendinger og videresender dette ved hjelp av rundstråleantenner.
- Dette kan benyttes i hytteområder og andre steder som ikke dekkes av de øvrige løsningene. Det er en rimelig løsning, men den har kort rekkevidde, sier Aarvik.
For å motta de digitale TV-sendingene må man ha en dekoder. Skal man motta noe annet enn NRK, må man i tillegg ha et programkort. Foreløpig er det bare én type dekoder på markedet, men i løpet av høsten vil det komme flere modeller, blant annet med innebygd digital videoopptaker.
Aarvik forteller dessuten av flat-TVer med innebygd dekoder kan ventes på markedet før jul, blant annet fra Sony.
NTV likevel godt fornøyd med dekoderen som finnes på markedet i dag, ikke minst fordi den gjør det enkelt å få til oppkoblingen.
- De mest teknologi- og TV-interesserte har stort sett allerede skaffet seg det utstyret de vil ha for å kunne se på flerkanals TV. Bakkenettstilbudet er en nyhet for dem som ikke har hatt mulighet til å få kabel- eller satellitt TV, og det er en enkel løsning for dem som ikke har hatt et behov for flerkanals TV. Dermed er det også lagt vekt på at løsningene skal være enkle å bruke, opplyser Aarvik.
Nedenfor vises den fylkesvise tidsplanen for oppkobling av det digitale bakkenettet og nedkoblingen av det analoge bakkenettet.
