Politisk skepsis til programvarepatenter

Rettighetsorganinsasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN) har stilt 10 spørsmål om aktuelle informasjonspolitiske saker til partiene før valget. De partiene som til nå har tatt seg tid til å svare på spørsmålene er RV, SV, KrF og Venstre. Høyre har svart at de ikke har kapasitet til å svare.

Det første spørsmålet var:
Bør det være mulig å ta patent på programvare i Norge?

Bakgrunnen for dette spørsmålet er, ifølge EFN, at ulike land setter ulike grenser for hva som kan patenteres og hva som skal til for å oppnå et patent. Overdrevent generelle patenter, det vil si patentering av generelle framgangsmåter og ideer snarere enn konkrete oppfinnelser og metoder, kan hindre teknisk nyvinning og kommersiell utviling av et produkt. Patenter på programvare er et eksempel på dette.

Rød Valgallianse deler EFNs bekymring for skadelig patentering av allmene prinsipper og "utvikling som nærmest kan oppfattes som vitenskapelige oppdagelser og ikke egentlige oppfinnelser". I RVs Internettprogram (forøvrig behørig kommentert av digi.nos Eirik Rossen: RV vil ha forbud mot Microsoft), står det rett og slett:

Nei til allmene patenter for programvare.

Sosialistisk venstreparti svarer kort og godt nei, og begrunner det slik:

Patenter brukes i Norge på en annen måte enn i en del andre land. Det er viktig at ekte oppfinnelser har en beskyttelse, men patentering av ideer er en dårlig ide. Historien har da også vist at utvikling av fri programvare, uten omfattende bruk av patenter, har gitt en rask og oppfinnsom utvikling av stadig nye programmer, samtidig som flere konkurrenter har sikret at gode systemer blir tilgjenglige til en rimelig pris.

Å patentere kildekode er unødvendig, ettersom den allerede er beskytta av opphavsretten, og å patentere det programmet gjør, blir å patentere en generell ide. (Å patentere "tekstbehandling" f. eks. blir for vidt, og MS Word er opphavsrettlig beskytta i seg selv).

Venstre sier:

Vesentlige deler av verdiskapingen i Norge kommer til å komme til uttrykk som programvare, og dette må kunne rettslig beskyttes, bl.a. gjennom patenter. Men Venstre er kritisk til at for generelle framgangsmåter kan patenteres, slik at f.eks en interessent vil kunne hevde å ha fått patent på "elektronisk handel" som sådan.

Kristelig Folkeparti har ikke svart på dette spørsmålet, men henviser til Nærings- og handelsdepartementet.