Så sent som i mai mistet 40 millioner amerikanere signalene til sine personsøkere fordi satellitten Galaxy IV sluttet å fungere. Dette fikk også konsekvenser ved at TV-signaler ikke kom som normalt og at man ikke kunne få autorisasjon ved bruk av kredittkort mange steder. Selv om Galaxy mest sannsynlig sluttet å fungere grunnet en programvarefeil er det ytre påvirkninger, som et direkte treff av en partikkel som kan gjøre størst skade på en satellitt.
Svikten i Galaxy karakteriseres som den mest alvorlige kommunikasjonskollaps i moderne satellittkommunikasjon. Den minner oss først og fremst på hvor sårbare vi er, nettopp fordi så mye i vår hverdag baseres på et fungerende nett av kommunikasjonssatellitter.
Meteorittsvermen "Leonidene" har skapt nytt fokus på kommunikasjonssatellitter og den risikoen vi løper ved å basere vår hverdag på satellittdistribuerte teletjenester, i dag basert på 500 satellitter i ulike baner rundt Jorden. Nå anser satellittindustrien sjansen for at en satellitt skal bli truffet av en meteoritt i kveld, når meteorittsvermen når sitt klimaks, for relativt liten. Likevel er det alltid en risiko for at satellitter skal slutte å fungere, selv uten meteoritter.
Hvert 11. år når aktiviteten på Solen et klimaks, som betyr at Solen sender fra seg større energimengder enn normalt. Neste høydepunkt i solaktivitet nås innen 2-3 år.
Forige gang solaktiviteten var på topp gikk det spesielt hardt ut over Canada. Ikke bare sluttet to satellitter å fungere (riktignok midlertidig, men det skjedde midt i en fotballkamp), men det fikk store samfunnsmesige konsekvenser ved at strømnettet kollapset og mørkela store deler av landet i flere dager.
Solen sender også fra seg større energimengder i enkelte tidsrom utenfor syklusene, blant annet tidlig i 1997, da en solstorm tok knekken på en AT&T-eid satellitt.
Internasjonalt har satellittdistribuerte teletjenester blitt sett på som alternativet som overflødiggjør en forholdsvis dyr utbygging av bakkebaserte telenett, spesielt med tanke på den nødvendige utbyggingen av infrastruktur som en rekke land i den tredje verden står overfor. De samfunnsmessige konsekvensene kan imidlertid bli store om en ikke har alternativ infrastruktur, enten i form av andre satellitter eller i form av bakkebasert infrastruktur i form av mobilnett eller kabler.
Et enkelt eksempel som illustrerer dette er satellittorganisasjonen Inmarsat, som i dag disponerer fire satellitter i sitt globale kommunikasjonssystem, spesielt beregnet på maritim kommunikasjon. En trenger akkurat tre satellitter i geostasjonær bane for å tilby en global tjeneste. Inmarsat har fire satellitter, og baserer nettet sitt på overlapping i de mest trafikkerte områdene. Dette betyr at dersom én satellitt i dette systemet settes ut av spill, vil tjenesten miste deler av dekningsområdet.
Det er 37 år siden kommunikasjons-satellitter ble tatt i bruk, og fram til i dag har nok feilen i satellitten Galaxy IV fått størst konsekvenser for det sivile livet. I kveld krysser satellitteiere over hele verden fingrene og håper det skal forbli slik.
