Totalt nederlag for Microsofts anke mot EU

Microsoft led nærmest totalt nederlag i sin anke mot EUs monopoldom og rekordboten.

Del

17. sep. 2007 - 10:47

EU-domstolen Court of First Instance har gitt sin kjennelse i saken der Microsoft anket monopoldommen gitt av EU-kommisjonen i mars 2004. Microsoft ble dømt til en bot på 497 millioner euro, til å sørge for at konkurrentene fikk tilgang til kunnskap om hvordan Windows kommuniserer med omverden, til å tilby en utgave av Windows-klienten uten mediespiller, og til å underkaste seg en egen overvåkingsinstans.

Siden monopoldommen falt har EU-kommisjonen og Microsoft kranglet om hvordan betingelsene skulle etterkommes. I fjor ble Microsoft ilagt ytterligere 280,5 millioner euro i dagbøter for ikke å ha fulgt opp pålegget i å gi konkurrentene innsyn i hvordan Windows kommuniserer med omverdenen.

Kjennelsen i ankeinstansen går ut på følgende:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Boten på 497 millioner euro opprettholdes.
Pålegget om å tilby Windows uten Media Player opprettholdes.
Pålegget om å gi konkurrentene innsyn i hvordan Windows kommuniserer med omverdenen opprettholdes.
Pålegget om å underkaste seg en uavhengig overvåking er derimot opphevet. Ankestansen slår fast at EU-kommisjonen ikke har lovlig grunnlag til å kreve en egen overvåking av Microsoft.

Det som teller mest for Microsoft er at overvåkingen oppheves, og at domstolen slår fast at de ikke har gjort nok for å gi konkurrentene innsyn i hvordan Windows kommuniserer med omverden.

Bøtene er for lengst betalt, og en Media Player-fri utgave av Windows er tilgjengelig, selv om salget er minimalt.

Microsoft har gjort en rekke krumspring i punktet om innsyn i Windows’ kommunikasjon, og blant annet tilbudt konkurrentene innsyn i den relevante kildekoden. De har også framstilt og flere ganger revidert mange tusen sider med dokumentasjon.

Domstolen slår fast at dokumentasjonen er utilstrekkelig, at tilbudet om kildekode var en avsporing, og at Microsofts argumenter om at de må verne om sin opphavsrett, er grunnløse.

Kjennelsen slår fast at Microsoft kunne løst hele pålegget med en vanlig lisensordning, og refser selskapet for ikke å ha gitt etter for EU-kommisjonens krav. Her er alle Microsofts motargumenter systematisk forkastet.

I saken om Windows og integrert mediespiller har ankeinstansen også systematisk avvist alle Microsofts argumenter.

Den slår fast at Media Player er en egen applikasjon som tilbys til ulike operativsystemer, at den kan lastes ned som uavhengig applikasjon, og at de følgelig er lovstridig av Microsoft å ville nekte forbrukere å skaffe seg Windows og Media Player uavhengig av hverandre.

Ankeinstansen støtter kommisjonens syn om at Microsoft har handlet i strid med konkurranselovgivningen, og sier Microsoft må tilby både applikasjon og operativsystem hver for seg, ikke bare som integrert pakke.

At ankeinstansen annullerer kommisjonens pålegg til Microsoft om å underkaste seg en uavhengig overvåkning, er en seier for Microsoft.

Ankeinstansen peker på at kommisjonen ikke har lovhjemmel for pålegget, der overvåkeren gis uavhengig tilgang til Microsofts dokumenter, kontorer og ansatte. Kommisjonen har anledning til å trekke inn ekspertise utenfra, men ikke til å gi dem de fullmaktene de har fått i denne saken. Domstolen finner det også urimelig at det ikke er satt noen tidsfrist for hvor lenge overvåkingen skal virke, og at Microsoft er selv pålagt å bære alle kostnadene.

Microsoft har anledning til å anke kjennelsen innen to måneder. Anken kan bare argumentere mot hvordan kjennelsen tolker loven, ikke spørsmål om skyld.

Avgjørelsen innebærer at Microsoft må gå en ny runde med dokumentasjon og lisensiering av Windows-protokollene for kommunikasjon med andre datasystemer.

Den innebærer videre at Microsoft kan fortsette å lage pakker av operativsystem og applikasjoner, forutsatt at disse pakkene ikke er den eneste måten brukerne kan skaffe seg operativsystemet på. Det innebærer at Microsoft kan vente seg motstand fra EU hvis de forsøker å binde Windows så tett til ny funksjonalitet, for eksempel innen sikkerhet og virtualisering, at det ikke lar seg gjøre å skaffe seg Windows uten disse nye funksjonene. Her åpnes det altså for nye spenninger mellom Microsoft og EU.

Kjennelsen viser at EU og USA nå definitivt går forskjellige veier i håndteringen av Microsoft spesielt, men også IT-selskaper generelt, i forhold til konkurranse- og monopollovgivningen.

I USA har Microsoft måttet rette seg etter en uavhengig overvåkning som flere delstater ønsker skal forlenges utover den opprinnelige tidsfristen som er i november i år. Når det gjelder pakkeløsninger, har amerikanske myndigheter derimot ingen innvendinger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

I Europa stiller det seg altså helt omvendt: Microsoft kan ikke lage pakker uten også tilby delene hver for seg, men slipper den uavhengige overvåkingen.

Hele dommen er tilgjengelig fra domstolens nettsted.

EU-kommisjonen sier seg fornøyd med utfallet av behandlingen i ankeinstansen, uten å gi nærmere detaljer.

Microsoft har ennå ikke kommentert kjennelsen.

Les også: