I går kveld kunngjorde USAs justisdepartement, gjennom visejustisminister Thomas Barnett som har ansvaret for departementets avdeling for antitrustsaker, en erklæring med sterk kritikk av kjennelsen i EUs ankeinstans der Microsoft tapte sin anke mot EU-kommisjonens monopoldom fra mars 2004.
Les også:
- [23.10.2007] Microsoft har lidd et enormt tap mot EU
- [01.10.2007] Påstår ulovlig monopol i 3G-teknologi
- [28.09.2007] Vil smelte isfront etter EUs Microsoft-dom
- [20.09.2007] Refser USA-kritikk av EU-dom
- [17.09.2007] Ydmyk Microsoft må tenke seg om
- [17.09.2007] Flere kan trues etter EUs Microsoft-dom
- [17.09.2007] Totalt nederlag for Microsofts anke mot EU
Erklæringen framhever at EU og USA avgjør antitrustsaker på prinsipielt forskjellig grunnlag:
– I USA håndheves antitrustlovene for å beskytte forbrukere ved å verne om konkurransen, ikke om konkurrentene. Gitt at det ikke påvises skade på forbrukerne, oppfordres alle selskaper, også dominerende aktører, til å konkurrere energisk. Amerikanske domstoler erkjenner at det kan gagne forbrukere når et selskap, også når det er dominerende, tar ensidige avgjørelser for eksempel for å legge nye egenskaper inn i populære produkter eller lisensiere sin teknologi til konkurrenter, eller nekte å gjøre det.
Den siste setningen sier klart fra at EU ikke burde tvinge Microsoft til å lisensiere Windows-grensesnittene til konkurrentene.
EU mener at Microsoft ikke skal kunne nekte å lisensiere denne teknologien til andre. Betingelsene skal være rimelige, og de skal være åpne for alle. USA mener det burde være opp til Microsoft å selv bestemme hvem som skal gis innsyn, og på hvilke betingelser. EU mener konkurransen blir bedre av at alle får tilgang til Microsofts teknologi på de samme betingelsene. USA mener en slik ordning skader Microsofts konkurranseevne, fordi den fratar selskapet muligheten til å bestemme hvordan det kan utnytte sin egen teknologi til å konkurrere.
EUs motiv for å tvinge Microsoft til å gi konkurrentene innsyn i hvordan Windows kommuniserer med omverdenen, er at det skal gi konkurrentene anledning til å lage systemer som reelt sett er konkurransedyktige med dem Microsoft selv leverer. EU oppfatter at Microsoft har holdt tilbake denne kunnskapen nettopp for å oppnå en konkurransefordel, og at framgangsmåten er en måte å dra fordel av et lovlig oppnådd monopol – Windows – til å erobre nye markeder. Påbudet om en lisensieringsordning er motivert av et ønske om at Microsoft ikke skal kunne utvide et eksisterende monopol. Fordelen for forbrukerne, ifølge EU, ligger i konkurrentene ikke vil stille handikapp, men kunne utvikle bedre produkter, og at det igjen vil motivere Microsoft til å skjerpe seg.
- I USA håndheves antitrustlovene for å beskytte forbrukere ved å verne om konkurransen, ikke om konkurrentene. USAs argumentasjon er motsatt. I erklæringen uttrykkes frykt for at kriteriet som EU-domstolen legger til grunn for å vurdere Microsofts ensidige tiltak, «kan få den uheldige virkning at det skader forbrukerne ved å dempe fornyelse og begrense konkurransen»
Formuleringene i erklæringen kan tolkes som en advarsel mot å anvende de samme prinsippene når EU skal behandle andre amerikanske IT-selskaper som prøver å benytte seg av en sterk markedsposisjon på ett felt for å erobre nye områder.
Dette gjelder blant andre Intel og Apple, som allerede er i EUs søkelys, samt Qualcomm og Google.
At USA vil følge EU-kommisjonens nyvunne selvtillit i antitrustsaker med argusøyne, kommer fram i disse formuleringene:
– Justisdepartementet ser fram til å videreføre sin vidtrekkende og positive forbindelse med EU om antitrustsaker, også forhold berørt av dagens avgjørelse. Dette samarbeidet er desto viktigere gitt at mange markeder er globale, også innen høyteknologi. Justisdepartementet vil samarbeide med EU for å utvikle en sunn håndhevelse av antitrustregler, til fordel for forbrukere på begge sider av Atlanterhavet.
