IKT-næringen har stort behov for kvalifisert IT arbeidskraft, og Norge klarer ikke å dekke behovet. IT-bransjen sliter nå med å tiltrekke seg de beste hodene.
Per Morten Hoff har tidligere pekt på at det ikke hjelper å øke kvotene hvis vi ikke også forenkler skjemaveldet rundt myndighetens behandling av arbeidstillatelser.
Hoff tror ikke det er utenkelig at vi innen året eller tidlig neste år vil passere 10.000 utlendinger.
Les også:
- [28.12.2007] Tungt for utenlandske IT-folk i Norge
- [19.09.2007] UDI benekter lange behandlingstider
- [25.06.2007] Vil profilere IT-næringen blant ungdom
- [14.06.2007] Lettere for IT-eksperter som vil arbeide i Norge
- [30.03.2007] Fornøyd over at IKT-meldingen er spisset
- [21.03.2007] Slik er UDIs sabotasje av IT-Norge
Det er derfor blitt gjort flere tiltak, blant annet er det laget ferdige forhåndstrykte skjemaer til UDI som skal gjøre det raskere å få inn IT-hodene.
Men det er grunn til å tro at det fortsatt er mange IT-eksperter i køen.
I dag skriver Aftenposten om at bedrifter og butikkjeder nå vil selv forhåndsgodkjenne arbeidskraften fra utlandet, nettopp på grunn av for tregt byråkrati hos UDI.
Bedriftene ønsker selv å ha retten til å forhåndsgodkjenne utenlandsk arbeidskraft.
Selv om Norge er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, ër det langt mellom fri flyt av personer. Den halvårlige rapporten nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen HSH har laget, viser at det er et stort behov for arbeidskraft.
Rapporten avdekker at 60 prosent av bedriftene har ledige jobber, og to av tre sier mangelen på arbeidskraft begrenser aktivitetene. Mangelen på folk er større nå enn for et halvt år siden.
EØS-reglene sier at alle EØS-innbyggere kan være her i landet i inntil seks måneder som arbeidssøkende. Innbyggere fra de gamle EU-landene kan starte i jobben uten arbeidstillatelse. Dersom varigheten er lenger enn tre måneder, må de søke om tillatelse.
For innbyggere fra de nye EØS-landene kreves arbeidstillatelse for å kunne starte i jobb i Norge.
– Vi må innse at vi deltar i en global konkurranse om å tiltrekke oss de beste hodene. Dette er en fundamentalt ny måte å tenke på i norsk innvandringdebatt og det er bra, sier Hoff.
