Midt i den kalde krigen, i 1967, gikk det opp for det amerikanske forsvaret at de var i ferd med å bli avhengig av datamaskiner. Boksene den gang var ikke mye å skryte av - det var de svære mastodontene vi bare husker i sort-hvitt fra Filmavisen, sånn cirka forgjengerne til tippoldeforeldrene til besteforeldrene til de eldste maskinene du finner på Teknisk Museum. Det var dengang dinosaurene hersket i datarommene, og menn i hvite frakker var deres ydmyke tjenere.
(OK, jeg overdriver kanskje litt. Men det var i alle fall lenge før en PC på hvert skrivebord var en idé hos andre enn de fjerneste drømmere, langt mindre at PC-ene skulle være knyttet opp i et globalt nettverk.)
Likefullt syns generalene de måtte gjøre noe med avhengigheten sin. I atomvåpnenes kalde skygge var avhengighet av datamaskiner noe av det dummeste man kunne pådra seg. Ingenting knekker nemlig databoksene mer effektivt enn en dose EMP - elektromagnetisk puls. En atomsprengning i atmosfæren over for eksempel Los Angeles ville kunne la både folk, fe og bygninger være uskadet, men likevel effektivt radere ut alt som eksisterte av data og regnekraft i en hvilken som helst datamaskin over hele millionbyen.
Det var en ubehagelig tanke. De fant derfor ut at de trengte et nettverk som var bygget opp slik at dersom en maskin falt ned, så kunne andre overta for den. De trengte også et system som var slik at dersom kommunikasjonslinjen fra den ene maskinen til den andre brøt sammen, så ville maskinene finne nye veier - via andre maskiner - for å snakke med hverandre.
Det amerikanske forsvaret gikk ut med en anbudskonkurranse. Den ble vunnet av BBN, et selskap i Massachussets. Resultatet ble ARPANET, hvor ARPA er Advanced Research Projects Agency. ARPA ble opprettet som USAs svar på Sovjetunionens Sputnik-satsning på slutten av 50-tallet
Den første noden ble satt opp på UCLA (University og California Los Angeles) den 30 august, og satt i drift den 2 september. Den andre ble satt opp ved Stanford Research Institute den 1 oktober. Den 20 oktober ble det første forsøket på kommunikasjon gjort: Charley Kline satt ved UCLA og forsøkte å logge seg inn på maskinen ved Stanford. Han begynte å skrive "LOGIN", men på G-en kræsjet systemet.
(Historien er grundig presentert på ISOCs sider.)
Internetts 30-års dag er derfor lagt til den 20 oktober. Da arrangeres International Internet Day.
Dersom vi lever så lenge. Når vi først er inne på viktige datoer, syns jeg nemlig det er betimelig å minne om at det blir generalprøve på dommedag torsdag til uka.
Allerede den 9.9.99 vil teoretisk en rekke gamle systemer få hikke, fordi programmererne i sin uendelige visdom la inn 9999 som stoppsignal for systemene sine.
Ha en god helg.
