Norge er et av verdens rikeste land med det beste av velferdsgoder. Men for mennesker som i en periode av sitt liv faller ut av arbeidslivet, kan veien bli både kronglete og vanskelig når man ønsker å komme tilbake på jobb.
Problemet er så stort at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen nå har bestilt en rapport som skal kartlegge hvordan unge mennesker opplever å bli ivaretatt under sykdom og veien tilbake til et inkluderende arbeidsliv.
digi.no har i forkant av rapportframleggelsen fått et intervju med forsker Bitten Nordrik fra de-Facto, som står bak den 100 sider lange rapporten: Curricum Vitae: Ufør i samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner som LO NTL, IT-forbundet og Utdanningsforbundet.
IT-bransjen preges av raske og hyppige omstillinger, og arbeidspresset blir ekstra stort når bedriftene sliter med å bemanne prosjektene. Dette gir knappe tidsfrister og beinharde mål som kan bli for tøft for mange.
Nordrik har intervjuet 24 unge mennesker i alderen 18 til 39 år fra flere områder fra det som populært blir kalt det nye arbeidslivet innen kunnskapsbaserte bransjer både fra offentlige og private virksomheter. IT-bransjen er en typisk kunnskapsbasert virksomhet.
Hun presiserer at rapporten ikke ser på årsakene til at personer blir syke, men på hva som skjer etter at de har blitt syke. Fra veien ut av arbeidslivet og forsøkene på å komme tilbake, til søknad om eller liv på uføretrygd. Nordriks erfaring er at de alle opplever, uansett årsak, at arbeidslivet ikke vil ha dem når de ikke kan yte 120 prosent.
- De skjebner som jeg har møtt under disse intervjuene har gjort stort inntrykk på meg, som jeg kommer til å bære med meg resten av livet. De fleste blir ikke fulgt opp etter langvarig sykdom, og verken arbeidsgivere eller NAV viser vilje eller evne til å følge opp sine intensjoner om inkluderende arbeidsliv, konkluderer Bitten Nordrik til digi.no.
Vi har mange stygge historier om langtidssyke, og vi ser at problemet vokser
Nordrik forteller blant annet om en kvinnelig mellomleder i et IT-selskap med 500 ansatte som ble berørt av omorganiseringer. Stillingen hennes ble omdefinert, og det var uklart hva hun skulle gjøre av nye arbeidsoppgaver. Samtidig var forventningene til et høyt tempo der hele tiden. Til tross for at hun forsøkte å gå tilbake på jobben to ganger etter sykefravær, var det ingen endringer eller tilrettelagt oppgaver for denne kvinnen.
Selv om rapporten ikke bare ser på IT-bransjen, blir flere funn i analyen bekreftet av hovedtillitsvalgte og formann Kjell Flagstad i IT-Forbundet. Spesielt gjelder dette på de unges erfaring på hvordan de blir tatt i mot av arbeidsgiver eller et lengre sykefravær.
Flagstad mener rapporten gir et godt bilde av virkeligheten for mange arbeidsplasser i IT-bransjen. Han er bekymret for det han ser av økt utbrenthet hos unge IT-mennesker. Han leder en fagorganisasjon med i dag 1.700 medlemmer fra forskjellige IT-bedrifter.
- Vi har registerte et titalls medlemmer de siste seks måneder som rapporterer om utbrenthet. Dette er i hovedsak unge mennesker mellom 25 til 35 mennesker, og vi frykter i tillegg store mørketall. Dessverre har vi nå mange stygge historier om langtidssyke, og vi ser at problemet vokser, forteller Flagstad.
Med langtidssykemeldt mener Flagstad ansatte som har vært sykemeldt mer enn tre måneder.
Verken arbeidsgivere eller NAV har vilje eller evne til å følge opp sine intensjoner om inkluderende arbeidsliv
- Vi snakker med folk som er redde for å miste jobben sin og er langt nede, men ikke tør prate om dette verken med kolleger eller ledere, sier Flagstad til digi.no.
Over halvparten av bedriftene som er medlemmer i IT-forbundet er såkalte IA-bedrifter, men også disse manger initiativ og drahjelp for dem som faller ut av systemet, mener Flagstad.
- Bedrifter må forstå at de tjener på å få folk tilbake til jobben, selv om det i en periode er redusert arbeidstid, fortsetter Flagstad.
Han mener bedrifter bør være føre var, og allerede følge opp når hyppig bruk av egenmeldinger begynner. Utbrenthet starter som regel med probelmer med øvre luftveisinfeksjoner som etterfølges av tretthetssyndromer og depresjoner.
Det er spesielt sårbart at det er yngre mennesker som blir berørt som allerede er i en sårbar fase med små barn, stor gjeldsbyrde og ennå ingen tung arbeidserfaring.
Nordrik synes det er trist at samfunnet har blitt så kynisk at de ikke har plass til mennesker med redusert kapasitet. Ifølge en undersøkelse fra MMI er det større sannsynlighet å få jobb når man er tidligere straffedømt i forhold til om man er svaksynt og blind.
