En pressemelding fra Alcatel avslørte i slutten av september at Telenor har undertegnet en kontrakt med Alcatel om kjøp av blant annet FTTH-utstyr (Fiber to the Home), det vil si utstyr for å tilby Internett over fiber til boliger.
Les også:
- [07.09.2010] Nå vil NextGenTel inn på fibermarkedet
- [11.08.2008] Datametrix bygger ut fibernett
- [27.05.2008] Ny teknikk skal gi billigere fiberutrulling
- [31.01.2008] Lover mer fart over kobberkabelen
- [29.11.2007] Føyelig optisk kabel åpner nye muligheter
- [09.11.2007] Lyse vil tidoble farten til kundene
- [06.11.2007] Forventer kraftig fibervekst til hjemmet
- [20.09.2007] Telenor skal tilby fiber til hjemmet
Denne uken, under NITOs fiberoptikk-seminar i Trondheim, fortalte Telenors direktør for plattform og teknologi, Guttorm A. Hansen, mer om selskapets planer, uten å fortelle i detalj om hva slags tjenester som vil komme. Man kan likevel se for seg at tilbudet vil ligne på det som tilbys av Lyse med partnere. Hansen benekter heller ikke at konkurransen er årsaken til at Telenor kommer på banen nå.
- Telenor skal bli størst på FTTH. Det er vårt mål fram mot 2010, sa Hansen. Han fortalte at Telenor siden 1983 har bygget ut 770.000 kilometer med fiber i Norge, hvorav 50.000 kilometer til nå i år. Blant annet er det blitt levert både fiber og kobber til alle nye bygg siden 2005, men fiberen er ikke blitt koblet til.
For å kunne støtte et stort salg av FTTH-abonnementer, skal Telenor gjøre en stor konsolidering av selskapenes sentrale systemer, slik at man får et forenklet og felles rammeverk for alle produktene, enten man snakker om ISDN, ADSL eller fiber.
I dag har Telenor fryktelig mange systemer, noe som inkluderer separate kjernenettverk og tjenesteplattformer for både ISDN, GSM/UMTS, DSL, kabel og fiber. Målet er at alle disse aksessformene skal benytte et felles IP-kjernenettverk og en felles IP-tjenesteplattform, ikke bare i Norge, men også i Sverige og Danmark.
Hansen nevner også at Telenor mer enn 100 ulike radiolinjesystemer i drift, hvorav noen har vært i drift siden 1960-tallet.
I kjernenettverket skal hastigheten økes til 10 Gbit/s, noe som vil være 4 til 10 ganger raskere enn i dag. Nettverket skal ha støtte for multicast og IP QoS (Quality of Service). Opplinken til Telenors 3000-4000 DSLAM-er (Digital Subscriber Line Access Multiplexer) skal skal oppgraderes til Ethernet og 1 Gbit/s, noe som skal være 7 ganger raskere enn i dag. Dette vil dog først og fremst påvirke DSL-kundene.
Ifølge Hansen vil oppgraderingen bli som å skifte ut motoren på en bil i fart, mens farten øker. Trafikken i Telenors nett øker ifølge Hansen med 7 til 10 prosent i måneden.
I tillegg skal antallet IP-aksesspunkter økes fra 40 til 250.
Telenor har valgt å satse på en fiberarkitektur som kalles GPON (Gigabit Passive Optical Network). I motsetning til Lyses løsning, hvor man benytter aktive komponenter i nettet og punkt-til-punkt-forbindelser til hver komponent, er GPON en punkt-til-multipunkt-teknologi hvor signalene til hver abonnent kan splittes uten bruk av elektronikk. Dette gjøres ved bruk av ulike bølgelengder og splittere som kan fordel signalene fra én fiberkabel over på kabler til inntil 64 abonnenter. Også oppstrøms- og nedstrømstrafikken leveres over ulike bølgelengder, slik at man bare trenger én kabel til hver abonnent.
Ifølge Henning Elvestad i Datametrix, anses Telenors satsning på PON et gjennombruk for aksept på teknologien, sammenlignet med P2P Ethernet. Han mener at PON vil være spesielt interessant i nodeområder med få abonnenter.
PON kan nok være fordelaktig kostnadsmessig både ved utbygging og drift, men ifølge Hansen er det uansett gravingen av kabler som tar mesteparten av utgiftene. 70 til 80 prosent av utgiftene går med til nettopp dette.
