IKT-bransjen er i akutt mangel på folk, og det er mye å gjøre. Mange bedrifter ser seg nødt til å bruke mye overtid for å komme i mål med alle prosjektene som pågår.
I tillegg er dette en bransje der det jobbes mye, og der mye av arbeidet må gjøres på ugunstige tidspunkter. Det er for eksempel vanlig å gjøre serveroppgraderinger på kvelden, natten eller i helgene, for ikke å forstyrre den daglige driften.
digi.no vil i samarbeid med webjuristene sette fokus på lover og regler som IKT-bransjen må forholde seg til.
Advokat Carl F. Kjeldsberg er daglig leder for rettshjelperkjeden Webjuristene. I denne første artikkelen skriver han hva som er reglene som alle må forholde seg til i forbindelse med bruk av overtid:
Arbeidstakerne i IT-bransjen vil nok derfor totalt sett kunne krevd millioner av kroner i etterbetalt overtid. I IT bransjen med prosjekter og tidsfrister, er overtid veldig vanlig. Men mye av overtiden er ulovlig. I følge undersøkelser jobber over halvparten av arbeidstakerne i Norge overtid hver uke, og en tredjedel av overtiden utføres gratis. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å betale minst 40 prosent tillegg i lønnen når det jobbes overtid.
Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i døgnet eller 40 timer i løpet av uka. Alt utover dette er overtid. Arbeides det mer enn dette skal arbeidstaker ha overtidsbetalt. Krav på overtidsbetaling foreldes først etter tre år. Arbeidstakerne i IT-bransjen vil nok derfor totalt sett kunne krevd millioner av kroner i etterbetalt overtid.
Arbeidsmiljøloven sier at det skal gis kompensasjon for overtiden. Det skal betales et tillegg til den alminnelige lønnen på 40 prosent. Dersom overtiden ikke avspaseres, skal arbeidsgiver altså betale 140 prosent timelønn per overtidstime. Det er ulovlig å avtale en lavere overtidssats, men det kan selvsagt avtales en høyere sats.
Dersom det er avtalt et fast lønnstillegg som skal dekke opp for overtidsarbeid, skal den alminnelige lønnen og ”overtidstillegget” fremgå av arbeidsavtalen. I de tilfeller hvor det faktisk utførte overtidsarbeidet overstiger det lønnstillegget dekker, har arbeidstakeren rett til å få etterbetalt for overtid som ikke er dekket av tillegget.
Det kan avtales avspasering av overtidstimer, time mot time. Men det er ikke tillatt å avtale avspasering av selve overtidstillegget, f.eks ved 50 prosent tillegg så avspaseres det 1 ½ time. Selve overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent skal utbetales til arbeidstakeren. Ved avspasering skal altså den ansatte avspasere time mot time, samt motta 40 prosent overtidsbetaling pr. avspaserte time.
Arbeidsgiver kan bare pålegge overtid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Arbeidsmiljøloven har klare og omfattende regler for når det er tillatt å jobbe overtid, hva som er overtid, og hvor mye man kan jobbe overtid. Arbeidsgiver kan bare pålegge overtid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Man kan med andre ord ikke bruke overtid som en fast ordning. Da må det i stedet ansettes mer folk.
Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av uka, 25 timer i måneden og 200 timer pr år. Er en bedrift bundet av tariffavtale, kan bedriften og de tillitsvalgte avtale overtid utover disse grensene, men aldri mer enn 300 timer i året. Det er i disse tilfellene også maksgrenser for overtid pr. døgn og uke. Arbeidsgiver kan ikke pålegge denne overtiden. Arbeid utover normalgrensene er frivillig. Blir partene ikke enige, kan Arbeidstilsynet i særlige tilfeller gi adgang til utvidet overtid. Men grensen her er snevrere enn dersom partene blir enige ved avtale.
Reglene om overtid gjelder ikke for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling. Reglene om overtid gjelder ikke for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling. Om en arbeidstaker kommer i denne kategorien må fremgå av arbeidsavtalen, og arbeidstakeren må reelt sett også ha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Arbeidstakeren må f.eks selv kunne bestemme når han/hun skal jobbe og hvordan han/hun skal disponere sin egen arbeidshverdag. For ansatte i slike stillinger anses den alminnelige lønn –som normalt ligger høyere enn lønnen til ”vanlige” ansatte - å kompensere for overtiden. Regjeringen har et forslag på høring for innskjerping av reglene slik at også de med særlig uavhengig stilling skal omfattes av overtidsreglene.
