Opera kan ikke åpne kildekoden

Teknologisjef Håkon Wium Lie deler gjerne ut kildekoden, hvis Opera finner en bærekraftig forretningsmodell.

Del

14. des. 2007 - 07:32

digi.no kjører denne uken en serie artikler der vi fokuserer på åpen kildekode, et tema som opptar mange i IKT-bransjen og som er i ferd med å bli et viktig fokusområde også for folk utenfor bransjen.

I denne artikkelen ser vi på hvordan etablerte programvareselskaper utfordres av åpen kildekode, og hvordan de forholder seg til å slippe løs egne produkter.

Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

[04.09.2008] Chrome's friprog-lisens får ingen betydning
[02.07.2008] - Det er lett å åpne kildekoden
[27.12.2007] Microsoft vil samarbeide med friprog-senteret
[14.12.2007] Bruker du åpen kildekode?
[14.12.2007] Nederland vedtok å påby åpen kildekode
[12.12.2007] Ny «europeisk GPL» skaper lisenskrøll
[11.12.2007] Ny sentral for support av fri programvare
[11.12.2007] Skal lære opp Norge på fri programvare
[10.12.2007] Red Hat utfordrer IBMs meldingskø «MQ»
[10.12.2007] Vil skape norsk delingskultur
[07.12.2007] 15 prosjekter får millionstøtte
[07.12.2007] Skal kjøpe OLPC til norske barnehager
[07.12.2007] Offentlig sektor skal bruke åpen kildekode

Fredag i forrige uke delte fornyingsminister Heidi Grande Røys ut 2,5 millioner i støtte til åpen kildekode-prosjekt, og 2,5 millioner til prosjekter med fokus på åpne standarder. Disse to områdene går gjerne hånd i hånd, men de er ikke det samme.

Åpen kildekode er på full fremmarsj, men det er ikke svaret for alle. Det er fullt mulig å tjene penger på åpen kildekode, selv som produktselskap. noe blant annet norske Trolltech har vist gjennom dual-lisensiering: Trolltech forklarer sin rare forretningsmodell.

Å ta spranget fra proprietær til åpen kildekode kan lykkes, men det kan også være risikabelt.

Det norske programvareselskapet Opera Software er en av Norges mest kjente internasjonale IT-selskaper. Selskapet satser fullt og helt på å levere nettlesere til PC-er, mobiler og andre internett-tilknyttede enheter.

Selskapet deler ikke ut kildekoden til sine nettlesere, men selskapet har et godt forhold til åpen kildekode-miljøet. Det ble tydelig demonstrert for et år siden da selskapets teknologisjef Håkon Wium Lie var en av de første som fikk en prototype av One Laptop Per Child-maskinen XO. Den kjører programvare med åpen kildekode, men Wium Lie og Opera fikk maskinen, slik at de raskt kunne få på plass en kompatibel Opera-nettleser. Se fotoreportasje: PC til 618 kroner imponerer stort.

digi.no har spurt Operas teknologisjef, Håkon Wium Lie, om de har vurdert å dele ut kildekoden sin, og om hvordan de har tenkt rundt dette.

- Vi synes åpne standarder er mye viktigere, sier Håkon Wium Lie, teknologisjef i Opera Software, til digi.no.

Han fremhever at det er innholdet som virkelig betyr noe, og at det vil vare lenge etter vår tid såfremt det er tilgjengelig gjennom åpne standarder. En slik holdbarhet tviler han på at vil være tilfelle med kildekoden til programmene som brukes til å aksessere innholdet gjennom åpne standarder.

Når det er sagt, så har han og Opera tenkt mye på åpen kildekode, og de har vurdert å åpne sin egen kildekode.

- Alle som lever av å selge programvare, diskuterer åpen kildekode. Det ville være uansvarlig å ikke gjøre det. - Alle som lever av å selge programvare, diskuterer åpen kildekode. Det ville være uansvarlig å ikke gjøre det, sier Wium Lie.

Skrittet fra å diskutere og vurdere det, til faktisk å gjøre det er imidlertid skremmende.

- Når det gjelder vår egen kode så er vi stolte av den og skulle gjerne vist den frem. Problemet er kommersiell gjenbruk. Det er forretningsmessig problematisk, sier Wium Lie til digi.no.

I sist avsluttede regnskapskvartal, årets tredje kvartal, omsatte Opera Software for 81,8 millioner kroner, og av det ble de sittende igjen med et overskudd på 8 millioner kroner.

På tross av at nettleseren for PC-markedet er gratis, hentet selskapet inn hele 17,3 millioner kroner gjennom inntekter fra å sende brukere til Googles søkemotor. Den inntekten ville de trolig klart å beholde selv om de hadde delt ut kildekoden.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS

Inntektene fra å selge lisenser er imidlertid markant større. I årets tredje kvartal hentet selskapet inn 64,4 millioner kroner i lisensinntekter på selskapets mobile nettlesere.

- Vi har ikke klart å finne en forretningsmodell som er kompatibel med dagens åpen kildekode-lisenser - Vi har ikke klart å finne en forretningsmodell som er kompatibel med dagens åpen kildekode-lisenser, sier Wium Lie til digi.no.

Åpne kildekode-lisenser kommer i mange varianter, og det har blitt et problem i seg selv. Inkompatibilitet på tvers av lisensene gjør det umulig å dele kildekode selv om den er åpent tilgjengelig. Det er blant annet en av problemstillingene som oppstår med EUs egen åpen kildekode-lisens, European Union Public License (EUPL) som digi.no skrev om tidligere denne uken: Ny «europeisk GPL» skaper lisenskrøll

Selv om det skaper problemer for delingskulturen å ha flere forskjellige åpne lisenser, så kan det gjøre det mulig for flere aktører å åpne opp kildekoden. Det er flere fordeler med åpen kildekode enn bare å åpne for «klipp og lim» av kildekode.

Det kan for eksempel gå på at det blir lettere å oppdage feil i koden, og at det blir lettere for de som skal integrere med systemet å skjønne ordentlig hvordan programmet fungerer.

- Det er kommersielt gjenbruk som er problemet. Det kan vi ikke tillate for da går inntektene våre, sier Wium Lie.

Han tenker høyt om at det kanskje kunne vært aktuelt for Opera hvis det fantes en åpen kildekode-lisens som minte mer om innholdslisensen Creative Commons. Det er en lisenstype der man opererer med «Some rights reserved» istedenfor «All rights reserved».

Creative Commons kommer i flere varianter, og en av de mest utbredte er en utgave med en klausul om ikke-kommersiell bruk.

En slik åpen kildekode-lisens ville teoretisk sett gjort det mulig for Opera å dele ut kildekoden sin, uten å være redd for at konkurrenter kopierte kildekoden for så å bli en farlig konkurrent.

I praksis ville noen kommersielle aktører helt sikkert ha misbrukt tillitten og brukt den kommersielt, men de ville uansett ikke ha kunne oppnådd et stort volum uten å bli stanset gjennom rettslige midler.

En slik lisens finnes ikke for åpen kildekode, og i praksis ville det neppe nyttet å skrive en egen lisens.

- Problemet er ikke å lage en slik lisens. Problemet er at den ikke blir akseptert, sier Wium Lie.

Sun Microsystems forsøkte å lage sin egen lisens for Solaris-operativsystemet, men det ble ikke godt mottatt og de har derfor gått bort fra det.

- Hvis Sun hadde lykkes kunne vi også gjort det, sier Wium Lie.

Etter at Netscape mer eller mindre kollapset, var Opera på mange måter hovedutfordreren til Internet Explorer. Opp fra asken fra Netscape kom imidlertid Firefox, og de kom som åpen kildekode. På relativt kort tid har denne nettleseren gått forbi og dratt fra Opera på PC-markedet.

- De hadde et ideologisk argument i tillegg til de tekniske argumentene - De hadde et ideologisk argument i tillegg til de tekniske argumentene, sier Wium Lie.

Det er få Firefox-brukere som har tatt seg bryderiet med å titte på kildekoden, men den åpne nettleseren har blitt løftet frem av brukere som mener det er viktig med åpne produkter. Åpen kildekode har på mange måter blitt en viktig merkevare.

- Hvor viktig det er for brukerne? Er det åpen kildekode som avgjør folks valg? Jeg er litt usikker på hvor viktig det er, sier Wium Lie.

Selv om Firefox nå har gått forbi Opera på PC-baserte nettlesere, opplever ikke Opera og Wium Lie de som noen direkte konkurrent.

- Vi skulle gjerne hatt brukerne deres, men vi fungerer bra sammen og støtter omtrent de samme standardene, sier Wium Lie.

Selskapets fokus er rettet mot Microsoft, og denne uken klagde Opera Microsoft inn til EU for å få slutt på det de mener er et ulovlig monopol: Opera anmelder Microsoft for ulovlig monopol

Selv om Opera ikke har klart å finne frem til en bærekraftig forretningsmodell basert på åpen kildekode, har de på samme måte som Google, brukt åpen kildekode i sine løsninger.

- Vi bruker mye åpen kildekode, sier Wium Lie.

Han trekker frem at serverne som pre-prosesserer innholdet til Opera Mini-nettleserne kjører på Linux. I tillegg er både han selv, og mange andre ansatte i selskapet, aktive brukere av blant annet Ubuntu på sine arbeidsstasjoner.

De har også nytt godt av å kunne bruke noe åpen kildekode i sine nettlesere, blant annet på billedhåndteringssiden. Der har de brukt programvarebibliotek lisensiert under åpen kildekode.

- De programvarebibliotekene vi får fra andre, bruker typisk BSD- eller MIT-lisensen. Vi betaler ikke for å bruke disse, sier Wium Lie.

Dette er lisenser uten copyleft-klausuler, det vil si klausuler som tvinger brukerne til å dele egen utvikling under samme lisens.

I tillegg til å levere sluttbrukerprogrammer, har Opera også kunder som integrerer Operas programvare i sine løsninger. Opera har imidlertid ikke noe eget program for å vise frem kildekoden, slik for eksempel Microsoft har med sitt «Shared Source»-program.

- Hvis vi flytter koden inn i et nytt produkt, så er det vi som gjør det, sier Wium Lie.

På spørsmål om Opera har vurdert å skille ut deler av programvaren sin som åpen kildekode, svarer Wium Lie at det i praksis ikke lar seg gjøre. Selv om Opera leverer nettlesere til veldig mange forskjellige plattformer, så nytter det ikke å skille på dem. Selskapet har rett og slett vært «for flinke» til å samle kjernefunksjonaliteten som en gjenbrukbar enhet.

- Vi har en kjerne, en visningmaskin. Der ligger kronjuvelene våre. - Vi har en kjerne, en visningmaskin ("rendering engine"). Der ligger kronjuvelene våre, sier Wium Lie.

Han konstaterer derfor at det per dags dato ikke er mulig for Opera Software å gå for åpen kildekode.

- Vi fant ikke en modell som gjorde det mulig, sier Wium Lie til digi.no.

Les også: