Pornograf kan ikke avtvinges passord

PC-en til en mistenkt barnepornograf ble beslaglagt, men deler av disken var kryptert.

Del

18. des. 2007 - 09:32

En sak i USA kan avgjøre hvorvidt mistenkte skal kunne pålegges å oppgi passord for å dekryptere informasjon som kan brukes mot dem i en kriminalsak.

Sebastien Boucher, kanadisk statsborger med lovlig fast opphold i USA, ble stanset av det amerikanske tollvesenet da han krysset grensen fra Canada til delstaten Vermont 17. desember i fjor. Hans bærbare PC ble åpnet: Tollfunksjonærene påstår at de fant flere tusen pornografiske bilder, også barnepornografi. PC-en ble beslaglagt. Da politiet skulle slå den på igjen ni dager seinere, oppdaget de at Z-disken var kryptert under PGP, og at PC-en ellers var fri for pornografi.

Hvorfor disken var kryptert 26. desember, men ikke 17. desember, vites ikke. PGP har mange muligheter for tidsbetinget rekryptering.

Boucher nektet å oppgi passordet, under henvisning til at man etter amerikansk lov ikke kan pålegges å avgi vitnemål som kan tenkes å bidra til at blir dømt for en forbrytelse.

Politiet gikk til domstolene for å få en kjennelse om at Boucher må oppgi passordet. De mener at det å oppgi et passord ikke kan betraktes som et vitnemål. Den korrekte analogien, ifølge dem, er at man plikter å åpne for eksempel en safe eller en bankboks, selv som safen eller bankboks kan inneholde bevis mot en selv.

Dommeren i saken, Jerome Niedermeier, avga en kjennelse der han klargjør at den mistenkte Boucher ikke kan tvinges til å oppgi passordet som dekrypterer disken: se In Re Boucher der hele kjennelsen er gjengitt.

I en blogg på news.com, Judge: Man can't be forced to divulge encryption passphrase, viser journalist Declan McCullagh til en juridiske utredning fra 1996 der politiets analogi avvises: En nøkkel er en fysisk gjenstand, mens et passord er noe man ikke skriver opp, men husker, altså en tanke. Å tvinges til å oppgi en tanke kan vanskelig betraktes som annet enn å tvinges til å avgi et vitnemål.

McCullagh viser til en annen betenkning, også den fra 1996, der en jurist i datakrim-avdelingen i USAs justisdepartement foreslår at man kan innvilge den mistenkte straffefrihet i en begrenset tidsperiode. I denne perioden vil han kunne tvinges til å oppgi passordet. Når perioden er ute, brukes passord til å gjøre harddiskens innhold tilgjengelig for politiet. Siden vedkommende ikke lenger har straffefrihet – «immunitet» – vil han kunne dømmes på grunnlag av bevis hentet fra harddisken.

Dette er med andre ord et tema der de lærde strides. Dersom politiet anker dommer Niedermeiers kjennelse, starter en prosess der striden kan ende med å avgjøres høyt oppe i USAs juridiske hierarki.

Les også: