Håper Norge slipper strenge datalagringskrav

Norge kan slippe billigere unna datalagringskrav som EØS-land, tror IKT-Norge.

Del

4. jan. 2008 - 12:44

Av hensyn til personvernet har telekom-operatørene hatt plikt til å slette trafikkdata raskest mulig, men terrorangrep har snudd opp ned på dette bildet.

I mars i fjor vedtok EU at teleselskaper og internettleverandører skal lagre all informasjon om brukertrafikken i minimum seks, maksimum 24 måneder. Datalagringsdirektiv fra EU er nå på høring i Norge, og detaljene vil først være på plass i mars. I strengest forstand kan utfallet bli at all trafikkdata for fasttelefon, mobiltelefon, IP-telefoni, e-post og Internett skal lagres opptil to år.

Beregninger fra IKT-Norge viser at dette kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Striden vil gå på hvem som skal betale regningen; staten, forbrukeren eller teleaktørene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Justisminister Knut Storberget har tidligere uttalt at det vil være naturlig for de private aktører å ta lagringskostnaden.

Datalagringsdirektivet kommer som et resultat av at flere medlemsland ønsket å få en felles-europeisk løsning. Terroraksjonene i Madrid var den utløsende begivenheten. Målet er å avsløre terrorister, pedofile nettverk og kriminelle gjenger gjennom å spore kommunikasjon mellom medlemmer av denne type organisasjoner. Medlemslandene kan selv velge hvor lenge de vil at dataene skal lagres, og hvilken prosedyre som skal lede til innsyn.

Vedtaket vil gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og det er satt en implementeringsfrist på 18 måneder.

IKT-Norge håper at Norge vil slippe å forholde seg til datalagringsdirektivet. Fredrik Syversen i IKT-Norge mener utfallet av hva som skjer av regler på datalagring, blir noe av det mest spennende som skjer på IT-fronten i 2008.

Han har nå store forventninger til uttalelser fra statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) i Samferdsledepartementet som mener at ikke er noen automatikk i at EU-direktiv kommer inn i EØS-avtalen.

Datatilsynet på sin side er heller ikke særlig begeistret for at det nå at det nå kan bli etablert hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaperdirektivet, og frykter at det kan svekke personvernet.

- For en liten ISP-aktør kan et slikt direktiv dessuten bli urimelig kostbart. Det vil kreve både lagringsplass, rutiner og verktøy for å tilfredsstille lagringskravene, sier Syversen til digi.no.

Hensikten er at all trafikk skal gjøres tilgjengelig for politiet som skal ha tilgang til systemene for å raskt kunne aksessere mistenkelige forhold.

- Politet skal gjøre dette når det er mistanke om det EU kaller «serious crime», og vi er svært spente på hvordan dette skal defineres, sier Syversen til digi.no.

Dersom man blir mistenkt for en alvorlig forbrytelse, skal politiet kunne sjekke hvem man har hatt kontakt med gjennom disse kommunikasjonsformene i en viss periode. Selve innholdet skal ikke lagres, men alle logger.

IKT-Norge mener kontrollen mellom teleaktørene og politiet fungerer godt nok som det er, der politiet i dag kan logge datatrafikk inntil seks måneder.

Leder for myndighetskontakt i Telenor Nordic, Hilde Widerøe Wibe har tidligere uttalt til digi.no at dersom Telenor blir pålagt å betale for lagringen, vil dette medføre en ekstra utgift på mellom 160 til 230 millioner kroner.

Widerøe Wibe mener at EU-direktivet er lite praktisk og bærer preg å ha vært utarbeidet av byråkrater uten tanke på den praktiske gjennomføringsevnen.

Hvem skal for eksempel stå ansvarlig for lagringa av loggdata fra en internett-cafe. Vil det være innehaveren av kafeen?

Les også: