De siste årene har avdelingen for psykologi ved University of Utah, spesielt ved professor David Strayer, levert mye forskningsmateriale for å kartlegge hvordan bruk av mobiltelefon påvirker sjåfører og flyt av biltrafikk. En undersøkelse som kom i fjor, A comparison of the cell phone driver and the drunk driver (En sammenlikning av mobiltelefonsjåføren og den berusede sjåføren) vakte bred oppsikt internasjonalt.
Les også:
- [21.05.2010] Få bedre kontroll over bilen med mobilen
- [30.06.2006] Mobil i bil farligere enn promille
- [12.07.2005] Firedoblet fare ved mobilbruk i bil
- [22.06.2005] Også håndfri mobil distraherer sjåføren
- [23.06.2003] Handsfree gir ikke bedre trafikksikkerhet
Strayer har nylig publisert to nye undersøkelser som begge tyder på at prating i mobiltelefon mens man kjører bil, uavhengig av om man bruker handsfri eller ikke, distraherer sjåfører langt mer enn for eksempel en vanlig samtale eller et radioprogram, og følgelig kan oppfattes som uhensiktsmessig risikoatferd: Cell-Phone-Induced Driver Distraction (Mobiltelefon-utløst distraksjon av sjåfør) og Drivers’ Lane Changing Behavior While Conversing On a Cell Phone in a Variable Density Simulated Highway Environment (Sjåførers endrede atferd for filbytte mens de samtaler over mobil i et simulert motorveimiljø med varierende trafikktetthet).
Strayers forskning foregår ved å observere og analysere forsøkspersoner i en kjøresimulator fra L3 Communications. Simulatoren viser et 180 graders kjøremiljø, med speil, og er utstyrt med kontrollene til en typisk amerikansk bil med automatgir. Bildet nedenfor viser en forsøksperson i simulert kjøring ned en bygate. Merk sidespeilet som gir et bilde av den virtuelle virkeligheten bak bilen.
I den første av de to nye undersøkelsene heter det blant annet:
– Vår forskning tok for seg virkningen av mobilsamtaler over handsfri på simulert kjøring. Vi fant at selv når deltakere så direkte på objekter i trafikkmiljøet, var de mindre tilbøyelige til å danne et varig minne av disse objektene dersom de samtidig førte en samtale på en mobiltelefon. Dette mønsteret viste seg for både svært relevante og lite relevante objekter, hvilket tyder på at det foregår svært lite semantisk analyse av objekter utenfor det oppmerksomheten er fokusert på.
Forskerne konstaterte at samtaler ført med passasjerer i bilen ikke distraherer i samme grad som mobilsamtaler. Mobilsamtaler har en spesiell virkning på sjåfører ved at de trekker oppmerksomheten bort fra trafikken.
I den andre undersøkelsen, om kjøring på motorvei, bestå observasjonsmaterialet av 36 studenter som hver kjørte seks strekninger på 15 kilometer, fordelt på tre ulike grader av trafikktetthet. Deltakerne ble pålagt å holde seg til fartsgrensen, og være nøye med å bruke blinklys ved filbytte.
Analysen avdekket følgende når sjåfører pratet i mobilen, sammenliknet med når de ikke førte noen samtale: «… de skiftet fil mindre hyppig, holdt lavere gjennomsnittsfart og brukte signifikant lenger tid på å kjøre strekningene i tett og middels tett trafikk. De var også langt mer tilbøyelig til å holde seg bak et langsommere kjøretøy. Det ble ikke observert at mobilsamtalen hadde noen innvirkning på avstanden man holdt til forankjørende.»
– Vi oppdaget at når folk prater i mobil, merker de seg langt mindre av det som skjer rundt dem, sa Strayer til pressen da han presenterte undersøkelsen. – Folk overså ting, som biler som snudde foran dem eller foretok plutselige filbytter. Vi hadde minst tre påkjørsler bakfra.
Strayer sier undersøkelsen viser at mobilprat ikke bare er farlig: Mobilpratendes atferd forsinker trafikken unødvendig og medvirker til kødannelser. Folk som bruker bil til og fra jobb en times tid hver dag, bruker til sammen 20 timer mer per år på pendlingen enn om mobilprat hadde vært forbudt, har han regnet seg fram til.
Forklaringen til Strayer er at hjernen overbelastes når den prøver å styre en bil samtidig som den skal føre en samtale over mobiltelefon. Måten hjernen løser dette på, er å redusere hastigheten på de samtidige prosessene.
